Sutreblogg

OPPDATERING

2011-02-28T07:34:00.000-08:00

Hva er å være menneske? Sånn som jeg har forstått det, så er forskjellen mellom mennesker og dyr at vi, tenkende mennesker, faktisk har moral. Vi vet at det går an å tenke på andre før man tenker på seg selv, vi handler ikke på instinkter, men på hva vi har lagt under kategorien "rett". For vi vet hva som er rett og galt. Men for hvert nye menneske jeg møter, mister jeg mer og mer tro på menneskeheten. I det siste har jeg ikke møtt et eneste menneske som tenker på andre mer enn de tenker på seg selv. Uansett hvor snill og flink jeg prøver å være, uansett hvor mye jeg ser tilbake og finner ut at jeg egentlig aldri har gjort noe for å såre mennesker rundt meg, så er jeg alltid personen som sitter igjen med hodepine, klomp i halsen og svie i magen. Jeg er alltid personen som sitter igjen og føler seg som verdens mest naive og godtroende lille frøken.
Jeg kan telle mennesker som har utnyttet meg med begge hendene, og jeg kommer aldri til å si at jeg fortjente det.
Det har altså ikke skjedd mye forandring her i gården. FUCK HUMANITY, jeg er ferdig. Kall meg en ape.

Mareritt.

2010-08-05T02:12:00.000-07:00

I natt drømte jeg at jeg sprang rundt i et hus i frykt for å bli drept, sammen med masse andre mennesker som ble slakta rundt meg. Vi sprang rundt i timevis, helt til jeg fant et rom hvor det satt tre andre som hadde gitt opp flykten. Der satt blant annet Anna, og to randoms. Vi ble enige om at Anna skulle få lov til å ta en sprøyte som lå der, som kom til å drepe henne på en behagelig måte, mens vi andre satt på death row og ventet på at den forstyrrede unge mannen skulle komme inn og torturere oss til døde. For en jævlig ekkel følelse. Plutselig bruste han inn døra og skøyt meg i hodet. Han traff ikke helt, så jeg var fortsatt i live, men prøvde å late som jeg var død. Det gjorde ikke vondt, kjentes bare ut som om de berømte tømmermennene gikk rabiat på tinningen min. Det som var ekkelt var å kjenne at blodet rant ut fra hodet mitt. Han merka at jeg fremdeles var i live og ba meg se ham i øynene. Jeg gjorde som han sa, og han skøyt meg igjen. Denne gangen døde jeg, men fortsatte å drømme. Drømmen ble bare sykere og sykere, tror ikke jeg klarer å forklare resten engang. Nå skal jeg på jobb og spekulere meg i hjel over hvorfor jeg dør i mine egne drømmer og hvorfor jeg alltid har de mest morbide marerittene. Ha en fin dag!

Enjoy the luxury of sympathy

2010-07-25T17:20:00.000-07:00

”Hva er det som tiltrekker deg mest med det motsatte kjønn?” Er ett av de mange spørsmålene mange stiller. Eller samme kjønn, hvis det skulle være tilfellet.

Jeg har ofte tatt meg selv i å tenke litt for raskt over dette spørsmålet. Store armer og brede skuldre, markerte kragebein og lange elegante jentehalser er typiske stikkord til hva jeg synes er overfladisk sett tiltrekkende. Men når jeg tenker på alle de menneskene som har interessert og sjarmert meg og leiter etter en sammenheng, kommer jeg aldri frem til en konklusjon. Alle har noe vakkert ved seg, og noen ganger møter jeg mennesker med de samme ytre karakteristikkene som bare virker helt.. feil.

Når jeg tenker litt lengre og leter etter det jeg føler når jeg møter en person som sjarmerer meg, tenker jeg på entusiasmen i holdninga, blikket, smilet og håndtrykket. Ingenting er mer tiltrekkende enn et blikk som virkelig vil at jeg skal spørre hvem er du? og som er like interessert i å spørre meg om det samme.

Et annet scenario hvor man missbruker et viktig spørsmål er for eksempel når du møter noen på gata som du ikke har sett på lenge, du får ufrivillig øyenkontakt med vedkommende og blir tvunget til å si noe. ”Heisaann! Hvordan går det? " Det er ikke til å unngå, personen smiler falskt og svarer ”joda, kjempeflott! Med deg da?” du svarer det samme og dere skiller veier, kanskje etter et par skrytende ord om den nye jobben eller hvor du skal til høsten. Det er en dårlig vane jeg lenge har prøvd å legge av meg, siden det er en så uattraktiv og sørgelig affære, når man desperat prøver å føre en samtale uten å lykkes. Så jeg har heller begynt å prøve og aldri møte blikket til bekjente på gata.

Så folkens, det er ikke det at jeg missliker alle og "ikke liker folk", som jeg så kort forklarer det når dere spørr hvorfor jeg mener at jeg ikke har noen venner. Det er bare fordi jeg er så jævla kresen på hvem som skal få lov til å spørre meg hvordan det går, og få et ærlig svar.

Men tankene mine får du aldri

2010-07-19T17:04:00.000-07:00

"æ sitt her å tenke på at æ må dele tankan mine me nån, så må vel bare dele dem me datamaskinen, som så videreformidle d t dæ, som sitt å les d, en eller anna dag i fremtia :) ska prøve å fatte mæ i korthet, som dem sir(trur æ, repeterte d i hodet, hørtes ikke helt riktig ut den fjerde gangen).
anywho, har tenkt på emnet flere ganga oppgjennom åran, du e den andre personen som får høre d, uten at d har no å si.. til poenget, æ vil ta mæ en tur til psykolog, ja, æ vil faktisk d, men kun for å høre ka vedkommende har å si om undertegnede. men, frykte for å bli tvangsinnlagt, av en eller
anna merkelig grunn.. måtte bare se korsn d så ut på papiret, lzm :) gi gjerne tilbakemelding på min helt tilfeldige beskjed, hvis du føle for d :)"

10 things to be conscious of

2010-07-18T09:50:00.000-07:00

Noen ganger har jeg lyst til å fortelle folk hvordan man må tenke for at en skal bli et lykkeligere menneske, sånn at man kan spre glede og kjærlighet istedenfor sarkasme og sure miner. Jeg liker for eksempel ikke når folk skal påpeke at jeg er innbilsk og selvgod bare fordi jeg ikke har et totalt fucka bilde av meg selv.. Plutselig fant jeg oppskrifta på min favorittblogg.

1. Don't assume anything. 2. Don't take things personally. 3. You are beautiful. 4. Be impeccable with your dreams. 5. Don't believe the hype. 6. Good music. 7. If you've got something bad to say about someone, don't. 8. Leave your past behind. 9. Anything is possible. 10. Perfection's full of imperfection.

http://sverdfisktrombone.blogspot.com/

Fushigi Circus

2010-07-09T10:32:00.000-07:00

Jeg har en venn som liker å sitte på Choco i timesvis og drikke dobbel americano og lese bøker. I går kom han på besøk med en gave til meg. Noe jeg har ønsket meg siden første gang jeg hvilte øynene mine på et Mark Ryden bilde, nemlig Fushigi Circus. Boka inneholder 55 bilder av Rydens mest imponerende verk gjennom 2006. Maleriene preges av en sukkersøt- men samtidig morbid surrealisme, og jeg elskerelskerelsker den hjerteknusende harmonien mellom de alkymistiske symbolene, levende kosedyrene, religiøse emblemene, nydelige landskap og blodige pikebarn. Simon; du er best!

Ikke hørt om mannen før? Da burde du ta en titt på hjemmesiden hans; http://www.markryden.com/

Working Class Hero is something to be.

2010-07-09T00:39:00.000-07:00

Ingen kaffe er bedre enn Annas presskannekaffe. Akkurat så sterk som jeg må ha den. Så sterk at jeg kjenner magen begynner å jobbe allerede etter første sip. Men det rare er, at uansett om jeg lager kaffen på akkurat samme måte som Anna, seks skjeer kaffepulver og vann opp til det nederste hullet i kanna, så blir den aldri like god. Det er godt å være hjemme igjen. Siden sist blogginnlegg har jeg rukket å reise til Polen og til Roskilde. Klærne mine lukter som en blanding mellom skittent gress, varme og solkrem. Jeg har møtt mange talentfulle herligheter fra årets kull på Trøndertun. Bargloben min er full av sprit som jeg har klart å smugle med meg over grensa, og lungene mine trenger virkelig en pustepause etter å ha blitt forgifta med MINST en tjuepakning hver dag. Jeg har enda flere gamle, gode giganter på lista og har allerede begynt å planlegge hvor jeg skal ta veien neste gang. Men det skal jeg ikke uttale meg om, i tilfelle det ikke blir noe av.

Spranget mellom det gode festivalliv til virkeligheten var kort. Kom hjem tirsdags kveld og dro rett på jobb klokka 08.00 onsdags morgen. Har ikke hatt tid (les: orket) å pakke ut av sekken engang. Men uansett; nå sitter jeg endelig hjemme i sofaen. Naken med pleddet rundt meg. Drikker Annas herlige kaffe og lurer på når jeg skal begynne å gjøre meg klar for enda en dag på jobb. Skjemme bort surkete damer med forfriskende smoothies og ”latte på letten”, mens barna deres gnåler og skriker til jeg får kink i nakken. Men kan jeg klage? Absolutt ikke!

Sonisphere

Roskilde

Nie mówię norweskim

2010-06-13T15:41:00.000-07:00

I dag vaska vi oss ut av brønngata borettslag, og med thai-middag i posen og null bestikk i skuffa måtte jeg prøve å låne en gaffel av en av polakkene i underetasjen. Han forstod _ikke_ hva jeg ville. Jeg prøvde med heftig kroppspråk og beskrivende bevegelser å forklare at jeg trengte noe å SPISE MATEN MIN MED, men jeg fikk bare tomme blikk tilbake. I morgen reiser jeg til Polen sammen med to av de beste damene i Norge, og da er det sannelig godt at Anna har laget sin egen ordbok med ord som man kan trenge når man er på trashtur til Polen.

"Nyttige ord på reisen" by tante Gudrun

Øl- Piwo
Sprit- Trunek
Buss- Trener
Taxi- Taxi ok captain obvious
Festival- Festiwal
Hotell- Hotell THANK YOU captain obvious
Marked- Rynek
Toalett- Toaleta
Mat- żywność WHATnow?!
Tog- Pociąg
Butikk- Sklep

Kart- Mapa

Flyplass- Lotnisko

Dasspapir- Papier taletowy

Batteri- Bateria

Skje- łyżka ..og hvordan uttaler man egentlig en l med en strek over?

Kniv- nóż

and finally; GAFFEL- widelec! I should have known!

Dette blir en fantastisk ferie!

Little Red Riding Hood

2010-05-30T13:03:00.000-07:00

To bilder fra rødhetteshoot med Rakel Berg bak kamera og og Anna Bananna Saure på hår og sminke <3

2010-05-30T09:08:00.001-07:00

Tell me something beautiful,
Something French

What's next?

2010-05-28T15:54:00.000-07:00

Det er så fascinerende å komme hjem til noen på min egen aldrer som er i et helt annet stadie i livet enn det jeg er. Jeg ser barnetepper på gulvet og mikroskopiske klær på sofaen. Leker i det ene hjørnet og stellebord i det andre. Mannen kommer hjem til fruen som har ferdig middag på bordet og et gråtende barn på puppen. Kaisa er bare et år eldre enn meg, men den verdenen hun lever i virker fremdeles så fjern. Så langt unna fra der jeg er akkurat nå.

Men tenk da, tenk at så mye kan skje på et år liksom

Homeward Bound

2010-05-18T16:55:00.000-07:00

AH, det er så godt å komme hjem. Jeg har vært i byen where the drama never seems to end. Gamle følelser og dårlige minner blir vekt til live, nettene preges av en bekymret lever og en snurrete skalle og festene holder seg like aktive som dramaet. Still, jeg har hatt det helt supert i Harstad og gleder meg fantastisk mye til å dra tilbake. Dette beviser bare at en stor del av hjertet mitt hører hjemme i den lille drittbyen. På et eller annet mystisk vis. Det var nydelig vær og oppholdet og servicen hos Anita og Eirik var ypperlig! <3 Dessuten ble det langtur til Narvik i skranglebilen til Heidi som jeg elsker høyt, en liten bilkræsj, mye dansing på fåret og kos på rosene.
Men nå kjenner jeg at det er på tide å starte den travle hverdagen igjen. Jeg gleder meg til å jobbe igjen og å ha stille kvelder sammen med Anna med mye mat, mye te og mye skravling.

Mørke dager for brønngata borettslag

2010-05-03T16:03:00.000-07:00

Jeg er i banken, har ventet i kø i ca femten minutter, tviholdt på mobilen og sjekka klokka hvert 30 sekund. Skal på jobb om førti minutter og det er fortsatt lang kø forran meg. OK, så jeg har alltid panikk om jeg har noe på timeplanen når jeg ikke har mer enn en times forsprang. Heldigvis er de neste bare på en kort visit. Jeg setter meg ned i stolen og møter "Carmen", den veldig karakterisitske dama som jobber i banken. Svetten begynner å tørke i pannen min og jeg drar derfra med et smil om munnen, både fordi jeg endelig har fått betalt husleia og fordi det står "anabanana ringer" på mobilen min. Nå har jeg en halvtime igjen før jeg begynner på jobb.

Hva skjer så?
Jeg ankommer Bob, begynner å grine mens jeg pumper en sigarett og har egentlig bare lyst til å sykemelde meg for dagen. Men jeg drar altså på jobb, tørker tårene på veien og kjenner at hele kroppen min begynner å koke mens jeg bærer varene inn på lageret. Jeg nevner noe til Jenny om at vi har blitt kastet ut av leiligheta. Jeg stresser som faen og begynner å grine igjen.
"Det åårner seg" "dere finner noe nytt" "tenk positivt på det". Æsj, det funker ikke om du sir det EN GANG TIL. Jeg har flytta så jævli mange ganger i mitt liv, jeg har faktisk ikke tellinga, og nå, når jeg endelig har funnet meg en plass hvor jeg føler meg en smule etablert og som jeg faktisk har blitt knytta til, må jeg flytte mot min vilje. Det er bestemorstua bloggen har handla om de siste månedene, vi har starta vår egen brønngata borettslag-blogg og jeg har verdens beste samboer som jeg egentlig ikke har så lyst til å dele med noen andre. Jeg elsker å våkne til "the dinosaurs" utenfor huset. Og å fantasere om at det finnes lava-svømmende krokodiller under brua og at huset vårt egentlig er et stort kråkeslott. Jeg elsker de fantastsiek spontan- vorspillene våre og polakkene i underetasjen som aldri har kommentert den høye musikken vi spiller tidlig om morgenen og sent om kvelden. Jeg elsker at det alltid lukter fersk middag i gangen når jeg kommer hjem fra jobb. Jeg elsker at det bare er nedoverbakker til byen, og synes egentlig det er greit med oppoverbakkene på veien hjem igjen. Jeg klarer faktisk ikke å tenke på noe postitivt med dette scenariet.
Grunnen til utkastelsen er altså at huseiern skal pusse opp og selge leiligheten, så vi har 45 dager på å finne oss ny plass og bo. Og dét, min venn, er ikke lett i Stavanger. FML.

2010-04-24T16:58:00.000-07:00

Hver gang jeg skriver et blogginnlegg om hvor fælt jeg har det, blir alltid dagen derpå helt nydelig. Så, dagen i dag var ganske fin. En fantastisk vellykka piknik med madammen, litt alkoholloven-studering på choco og tedate med Martin som hadde vært i konfirmasjon i Stavanger. Fikk bilder fra gardeballet! Ååh, så snart jeg har fått scanna de på pc'n skal dere få se noe awesome. Men nå, øl og dobbelburgere med min FANTASTISKE samboer. Snakk om humørsvningninger ass.
Og, ja! Som du ser på det førse bildet, så må vi gå over ei BRU for å komme til huset vårt. How awesome is that?!

H8ER

2010-04-23T06:29:00.000-07:00

Anna ringte og spurte, med mye ivrighet i stemmen, om jeg ville være statist i en Kvælertak-musikkvideo. Jeg sa nei. Jeg er i dårlig humør i dag, og er sykt glad for at jeg bare skal jobbe fire timer.
Det regna når jeg stod opp, og da utgikk dagens sykletur med en gang. Jeg leser overalt om folk som klager over at de aldri blir ferdige med forberedelser for tentamen, eksamen, fordypningsoppgaver and all that schooljazz. Og alt jeg skulle ønske var at jeg hadde NOE å gjøre bortsett fra å sykle turer og jobbe hver dag. FU. Det har gått opp for meg at jeg ikke har noen venner. Eller, venner har jeg jo, men bare gode venner. Jeg har liksom ingen bekjente som jeg er interessert i å ringe og ta en kaffe med. Men det er min egen feil; jeg liker ikke folk. Ihvertfall ikke nye folk. Hvis du vil være min venn må du faenmeg imponere. Jeg liker ikke å sensurere meg og tørrprate om hvordan det går på skolen og om du trives i din nye jobb. Og i tillegg er jeg sint fordi jeg klarte å være verdens største idiot mot den nyeste og beste vennen jeg hadde fordi jeg er en usikker og lame PMS-kjerring. Og jeg vet ikke hvordan jeg kan unnskylde meg nok.
Nå snør det ute, hva faen, dette er ikke min dag. Heldigvis har jeg en like whinete Tori på besøk som var med på Kvælertak-musikkvideoen og kom hjem med tre kuler i hodet. ha ha!

Whatever happened

2010-04-22T03:14:00.000-07:00

I går sykla jeg til Hundvåg og gikk en tur i trollskogen. I dag sitter jeg i senga, tenker på mat og hører på musikk.
Det er rart hvordan man plutselig oppdager musikk man alltid har visst eksisterte. Man oppdager det bare på en helt ny måte, fordi musikken plutselig passer så fantastisk godt til hva du føler akkurat nå. Jeg har gjenoppdaget Madrugada. Og du? Sivert Høyem er og forblir den flotteste mannen i verden uten hår.

Stay lover, stay
don't just leave me this way,
With nothing left to go on with.
Is there nothing you could say, before you turn and walk away,
I can't believe your heart, there's something wrong with it
Whatever happened to you?

Une Jeune Fille

2010-04-19T14:53:00.000-07:00

Mamma <3

Fru Flinkesen

2010-04-15T15:28:00.000-07:00

Noe mystisk har skjedd.
Jeg står opp hver dag, rundt 09.00, spiser frokost og drikker kaffe. Dusjer og tar meg en tur til byen. Besøker mamma, kanskje to ganger om dagen. Og så drar jeg på jobb. I dag stod jeg og Anna opp klokka 08.00, og sykla en god tur i morgenyret for å trene på elixia. Etter det dro jeg på BOB (frisørsalongen hvor både Anna og Tori jobber), for å bli styla til fotoshoot. Jeg ble henta og kjørt langt ut på landet, jeg poserte sammen med sauer, det var kaldt, det var fint, det var slitsomt, det var koselig, jeg ville hjem å slappe av på sofaen, men jeg måtte på jobb. Som vanlig.
Det føles så utrolig godt å sitte i sofaen nå. Jeg lengter etter senga, og DÉT, mine damer og herrer, skjer ikke ofte på denne tida av døgnet. Natten gjør meg rastløs, jeg kjenner det allerede. Jeg får lyst til å leke med ting. Lage ting, finne frem symaskinen og sy noe jeg har planlagt lenge. Eller skrive, masse. Og hvis jeg ikke får gjort det ligger jeg som regel i senga å TENKER på å gjøre det. Men nå, takket være min nye flotte hverdagsrutine, er jeg altfor trøtt til å verken gjøre noe kreativt eller fantasere om det. Jeg vil sove.
Takk til Anna, som faktisk klarer å få meg opp av senga, og som klarer å få meg til å TRENE klokka ni om morran. Og til min nye sykkel som gjør alt så utrolig mye lettere. Ææh, jeg elsker å sykle!

calling in sick

2010-04-07T11:30:00.000-07:00

Jeg har hatt dott i det ene øret i langt over 24 timer nå. Det klør, jeg hører nesten ingenting, det kommer rare poppelyder, og det gjør vondt når jeg legger meg ned. I tillegg måtte jeg få olivenolje i øret fordi mamma mente det skulle hjelpe. Og jeg har en syk angst mot å få væsker sprøytet inn i kroppen min (plx ikke tenk grovt nå). Det er ca derfor jeg ikke har vært hos legen siden jeg var.. øhm, jeg kan ikke huske sist gang jeg var hos legen en gang. Dotten kom på flyet fra Harstad til Oslo i går. I tillegg er jeg forkjøla, og fikk et helvettes trykk i hodet. Støl i absolutt alle muskler er jeg også.
Ellers var oppholdet mitt i Harstad helt nydelig. Minna meg skremmende mye om fjordårets påskeferie; var beruset ca hver kveld.
Nå sitter jeg hjemme hos mamma på det gamle soverommet mitt. Og surmuler over den triste tilværelsen jeg befinner meg i. Men som vi jo liker å si; enten så går det bra, eller så går det over..

Rapunzel

2010-03-29T06:58:00.000-07:00

Helt siden jeg var 16 år, og akkurat hadde sett Perfume: the story of a murderer på kino med pappa og Kaisa, har jeg ønsket meg langt, rødt, krøllete hår. Wellwell, takket være min deilige frisør-samboer har jeg endelig fått det. Jeg er FETTE fornøyd, for å si det på godt nordnorsk!

2010-03-24T18:04:00.000-07:00

Jeg gav mat til en prostituert i dag.
Det var mitt store mission på vei hjem fra jobb. Jeg sa det tilogmed til Cecilie da vi tok følge hjem. "Jeg vil finne ei hore å gi maten til. Hvor finner jeg sånne?". På veien fant jeg ut at hu mørke som alltid står på hjørnet når jeg går hjem er ei sånn ei. Hun ble avvist to ganger mens jeg så på. Jeg tenkte "nå har jeg faenmeg sjangsen". Jeg gav henne svinnet fra jobb. Hun ble glad, og jeg ble kanskje enda gladere. Ellers har vi endelig fått sofa! En stor, brun-aktig hjørnesofa som er sykt god å ligge i.

(stjal bare bildet ditt jeg, Anna. Det var så fint <3) Spisebord har vi også fått. Eller, lysbord er det vell egentlig. Men siden jeg er en sucker for flerfunksjonelle møbler, funker det flott som spisebord også. Det er faktisk det eneste IKEA møblementet vi har i stua. Rimelig fornøyd med det! Living the dream med antikvitetsmøbler og lysbord <3

Forresten så kommer jeg sikkert ikke til å blogge så mye fremover. Jeg leser bare andres blogger og irriterer meg over hvor lite jeg har å fortelle i forhold til alle andre. Jeg merker at jeg måtte tvinge meg selv til å skrive dette teite innlegget. Sånn, bortsett fra at jeg mater horer etter jobb, så dreier livet mitt seg om å tjene penger og å savne kjæresten. Og innrede tantestua, som tar ganske lang tid siden vi fremdeles må ha de perfekte møblene. Kan ikke bruke tid og penger på "midlertidig salongbord" lissom.

2010-03-08T02:13:00.000-08:00

Leppene mine er hovene hver gang jeg står opp.

Det er forresten mars, og ca ett år siden jeg begynte å blogge. Jeg har lest gjennom hele bloggen min i dag, og merker stor forskjell i både måten å skrive på, og innhold. Jeg kan virkelig ikke kalle dette for en sutreblogg lengre.
Hva syns DU bloggen min burde hete?
tulla.

Og, ja, kvinnedag and all that jazz. Gratulerer med dagen

Brønngata Borettslag

2010-03-06T06:00:00.000-08:00

Jeg har hatt den beste morgenen på veldig lenge.
Jeg våkna til et ganske forferdelig rotete syn, siden livet mitt holdes i søppelposenes hender for øyeblikket (dexterstyle). Men lyset som slo meg fra vinduet i morges gjorde meg unaturlig oppstemt og glad. Nå sitter jeg i vår halvferdige bestemorstue og drikker en deilig kopp kaffe fra Annas presskanne, hører på Lou Reed som suser fra LP spilleren, og nyter synet av det klassiske telefonbordet vårt. Vi mangler bare alle de funksjonelle møblene til stua nå. Men siden vi har verdens beste smak på interiør er det vanskelig å finne de perfekte møblene, så det får vente. Vi har jo to godstoler og to spisestoler og et lite kaffebord lzm.

Spisestolene som vi fant på fretex + LP stuff. Elskerelskerelsker det!

Telefonbordet, m/herr Bjørnstjerne Bjørnson og fin lampe.

Vi elsker bokser.

Vannkoker er oppskrytt. <3

Julegave fra meg til Anna. hihi

Morgenkåpa mi er mitt favorittplagg.

Flere bilder (BEDRE bilder) kan du finne på Annas nydelige blogg. http://callmerestlessgypsy.blogspot.com/2010/03/home-sweet-home.html

Åh, kjøkkenet vårt er så nydelig at jeg gleder meg til å lage mat. Når jeg har skifta fra morgenkåpe og ullsokker til vanlige klær skal jeg springe på butikken og handle for tusenvis av kroner. Dette kommer til å bli så fantastisk!

P för kärlek

2010-02-15T21:32:00.000-08:00

Temannen, after eight gutten, chocosnickersdama som vil ha hasselnøtt istedenfor caramel og ekstra peanøtter på toppen. Og for ikke å snakke om bonjourmannen! Og den sprøe nordlendningfruen som alltid skal ha dobbel cappuchino med sjokoladestrø. Mannen som ikke tåler glass, må drikke vin i pappkopp, og blir alltid litt ekstra glad når jeg er på jobb siden han ikke trenger å forklare seg.
Det slo meg i dag, at å jobbe på kafé (og sikkert andre plasser også) er som å danse en lang, lang dans hver dag. Alle gjør hver sine rutiner, både vi som jobber og de som kommer på besøk. Vi danser og smiler og nikker og bukker, noen ganger snubler vi og andre ganger detter vi rett på trynet. JEG TRIVES. Jeg gjør virkelig det. Jeg elsker å møte alle disse karakterene, på godt og vondt.
Det slår meg også at jeg har glemt, i alt dette marvinmylderet, å skryte over den karakteren jeg setter mest pris på for tiden. Jeg blir aldri lei av å si de samme stikkordene til alle som er nyskjerrige på hvem denne nye flammen er.
Men en ting kan jeg meddele med en gang; han har ikke bart.

..enda. <3

Marv

2010-02-15T20:59:00.000-08:00

Han er så fin. Jeg vil bare kysse på han hele tiden.
ååååh

MEN SÅ

2010-02-03T04:36:00.000-08:00

Kom det en slags skikkelse av en mann med sixpence i døråpninga. Klokken var 06.00 og jeg hadde akkurat hatt et mareritt om en mann som sendte meg mystiske beskjeder helt til rommet mitt var stappet med mystiske ting som bare dukket opp fra ingenstends. "Vannet har gått, vi drar på sykehuset nå" sa han. Mannen i døråpningen, altså. Jeg hadde sovet tungt og oppfattet ikke beskjeden før øynene mine lukket seg, og det eneste jeg tenkte på var takknemligheten over at jeg bare hadde hatt et mareritt.
Neste gang jeg våkna kjente jeg meg nesten panisk. Desperat så jeg meg rundt uten å helt vite hva jeg så etter, før jeg skjønte at mannen i døråpninga i morrest, var Andreas. Jeg grep etter mobilen for å høre siste nytt fra sykehuset, og fikk dette tilbake;

Litt skuffet over min trøtte reaksjon tidligere, som førte til at jeg ikke fikk bli med på fødselen. Men tårevåt over å se min lille snuskerusketusk ligge å holde rundt min fine flinke nydelige søster. Skal ikke si for mye om fødselen her, det skal jeg la Kaisa gjøre når hun er opplagt nok til å skrive.
www.iarescientists.wordpress.com
..HURRA!!

The Peter Pan Syndrome

2010-02-02T17:18:00.000-08:00

Jeg er retardert når det kommer til begrep innenfor økonomiske sammenheng og graviditet. Det merker jeg hver gang jeg får et brev i posten som ikke er håndskrevet. Jeg forstår ikke. Dessuten er søstra mi skikkelig gravid, og har noe som kalles for "rier". Jeg aner ikke, hakke peiling. Aldri sett det før. Høres jævlig ut. Tror ikke dette er noe for meg. Å bli voksen, altså.

Multiple personality disorder, yes?

2010-01-16T18:16:00.000-08:00

I dag vil jeg skrive uten å egentlig ha lyst. Til fordel for dem som ikke forstår seg på skrivesperrer og paralelle univers og sånn.
Jeg har ingenting på hjertet, men beina mine verker som bare faahn. Jeg har vært på jobb i åtte timer med hull under skoa. Så føttene mine har vært fuktige i ca åtte timer. Innskrumpa føtter er digg. Nå sitter jeg atter en søvnløs natt i sofaen med blikket festet til facebook, mens fantasien og kreativiteten slår seg løs i hodet mitt. Jeg skal flytte sammen med Anna snart, og leiligheten kommer til å bli en bestemors drømmestue. Vi har kommet godt i gang med innkjøp av pynteputer med blomsterbroderier, og holder på å planlegge "hobbykroken" vår, hvor vi skal stasjonere symaskinen og strikkeutstyret. Hihih. OG HEI, nå er det jammen ikke lenge til vi skal kruuuse byen med hver vår tantegutt i barnevogna. Benjamin og Marvin. Tante Anna og tante Pia. Forever.
..Og Cecilie da, sefflol. <3

Ellers kan jeg meddele at storbyferien med girlsa ikke ble noe av. Vi har dog bestemt oss for å dra en svipptur innom polen i sommer og dra på en god gammaldags trashmetal-festival, ta inn på et shabby hotell og drikke jævlig masse billig øl. Dongerivestene skal selvfølgelig være med. Mye bedre enn shoppetur til London spørr du meg.

PWRPFF GRLS?

Reminds me of someone I know

2010-01-13T18:03:00.001-08:00

Han ligger i senga hele dagen. Vi gir han mat, og så drar han ut på ville eventyr, lignende noe som vi aldri kommer til å oppleve. De få gangene han er hjemme lusker han rundt i huset, fjern i blikket ser han på oss, men sier relativt lite. Bare når han selv vil, hopper han opp på fanget og krever den oppmerksomheten vi har hatt lyst til å gi ham så lenge.

	Laleh - Laleh - Storebror .mp3

	Found at bee mp3 search engine

Good Mornin' 10.

2010-01-04T17:52:00.000-08:00

2008 var et dårlig år for meg. Jeg avsluttet, uten helt å vite hvorfor, et forhold jeg hadde vokst opp med og utviklet meg i. Et treogethalvtårs langt forhold med gutten jeg hadde opplevd mitt første alt sammen med. Han jeg savnet så lenge og gav opp så masse for å være sammen med. Selv om det føltes så feil, visste jeg at det var riktig. Pilen hadde truffet meg så hardt og brutalt at jeg satt i senga mi og skalv i flere dager. Jeg hadde følt euforien på nytt, men kunne fremdeles ikke føle meg hundre prosent fri. Helt til første janurar-2009 krøp jeg rundt på magen som en slange, snek meg mellom tærne til mine nærmeste venner i frykt for å bli oppdaget. Første januar var dagen da vi endelig kunne slå oss løs på dansegulvet på fåret sånn som alle de andre. Vi kunne endelig holde hendene til hverandre og fotflørte åpenlyst mens vi satt på de fire roser og drakk kaffe sammen med resten av gjengen. Jeg kunne sitte i forsetet i bilen uten noen bekymring over hvem som befant seg på veien samtidig. De få som visste noe helt fra starten kunne senke skuldrene og snakke uten å tenke seg om to ganger. Men den overveldende lykken over å endelig føle seg befridd fra epoken som en forvirra tenåring tok brått slutt en gang i mars-09, og året viste seg å bli enda verre enn det forrige.

Dette nye, skumle året som vi nå har trådt inn i ser ut til å ha startet ganske likt 08- og 09, bare med noen annerledes, små og kanskje viktige detaljer som muligens vil skape et vendepunkt i hele historien. Men jeg har i hvert fall lært at nyttårsforsett, forventinger og forhåpninger over 365 lange dager er oppskrytt, derfor har jeg ikke laget meg noe mål for året, forventer ingenting av noen og har ingen forhåpninger om at det skal bli et bra år, men tar hver dag som den kommer. Godt nyttår.

Lasso Rundt Fru Luna

2009-12-01T16:36:00.000-08:00

I dag spurte tantebarnet mitt, Tara, meg om jeg kunne hente månen til henne. Det var nydelig.

Swordfishtrombones

2009-11-22T12:43:00.000-08:00

Jeg tror jeg har blitt inspirert. Men jeg vet ikke helt om jeg klarer å la meg inspirere når det kommer til akkurat dette. Det er et alt for personlig dilemma. Jeg vil blottlegge meg selv og håpe at noen vil forstå. Men jeg vet at det er for vanskelig for andre, når jeg kan tenke så mye at jeg selv nesten mister sammenhengen mellom tankene og virkeligheten.

Fremmede venn, alt du skriver er som jeg ville skrevet det selv. Jeg beundrer at du skriver så mye, og så utfyllende. Alt jeg "publiserer" er bare utdrag fra evig lange tankescenarioer som er lagret i en mappe som er veldig godt gjemt på datamaskinen min. Jeg klarer ikke å publisere noe uten å sensurere store deler av hva som egentlig foregår i hodet mitt. Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i ett av innleggene dine. Av og til føles det som om tankene mine og kroppen min lever i et parallelt univers; jeg opplever de normale tingene i hverdagen, men noen ganger får jeg åpenbaringer om at egentlig, så lever jeg i en metafor som bare må skrives ned. Og da kjenner jeg at det klør i hele kroppen. ”Det lokker så til de grader å prøve å beskrive et øyeblikk, en følelse eller en person på en måte som fanger alt som ikke var slik alt annet er.” Om jeg bare klarte å formulere meg like bra som deg ville alt vært perfekt.

Tales of a gutsy teenager

2009-11-18T18:00:00.000-08:00

Jeg har opplevd det før, men det føles alltid forskjellig.
Jeg vet at puta mi kommer til å lukte godt igjen snart og at det kommer til å bli trist når lukta går bort. Og jeg blir fremdeles stadig forbauset over meg selv og situasjoner jeg havner i hvor ting føles rart. Uansett om det er bra eller dårlig. Jeg er bare nitten, men noen ganger føles det egentlig som jeg er på dødens rand. Jeg har funnet ut at man ikke trenger en diagnose for alle følelsene. Noen ganger føler jeg meg som en androide; et individ uegnet til å leve. Andre ganger føler jeg mer mer levende enn du noen gang kommer til å føle deg. Det er menneskelig, Pia, la det gå. For alle som har vært på toalettet på Bøker og Børst vet jo at enten så går det bra, eller så går det over.
Dette kan bli en lang bok, for allerede nå kan jeg dele livet mitt opp i flere kapitler.

The wedding massacre

2009-11-01T06:55:00.000-08:00

The maid and the bride

The butler and the groom

The butler and the maid

A collection of Andreas

2009-10-21T11:24:00.000-07:00

Eksaminator
Diktator
Derfor
Atomreaktor
Fleskesvor
Hos ho mor
Metafor
Storebror?

Think about it.

What's your excuse for fashion blogging?

2009-10-20T14:14:00.000-07:00

Jeg er lei av å komme over den ene motebloggen etter den andre, som bare viser meg akkurat det samme som H&M reklamene som henger på busstoppene gjør.
Jeg, som veldig mange andre, er veldig glad i klær. Den store forskjellen mellom meg og deg er at jeg aldri har penger til å kjøpe meg de "tidsriktige" klærne. Derfor lager jeg dem selv.

I love Guilty Pleasure

2009-10-19T12:06:00.001-07:00

Det er rart hvordan musikk kan koble sansene til et helt annet sted i en helt annen tid. Mens jeg sitter her og hører på ”Guilty Pleasure” lista mi på spotify (som består av blant annet hitter som disturbia, low, the way I are, let it rock, og massssse Lady Gaga) kan jeg nesten kjenne smaken av alt for sterke bacardi razz-drinker, og lukta av min og Heidis gamle leilighet i Harstad. Som som oftest lukta gammel fyll eller dollypizza med litt for mye hvitløksdressing. Jeg får også minner av små klipp fra dansegulvet på M-club. Jeg var som regel litt for full for å huske noe mer enn det. Det var nok de aller beste månedene i mitt liv, så langt.

Jeg savner dere helt jævli mye

Welcome home, son

2009-10-16T14:31:00.000-07:00

Det er bare noe magisk med denne sangen.

"Sheets are swaying from an old clothesline
Like a row of captured ghosts over old dead grass"

Høstvise

2009-10-10T19:07:00.000-07:00

I går, i en ganske beruset tilstand (fra min side ihvertfall), fant jeg og Cecilie ut at vi skulle gå en tur i dag hvis det ble fint vær. Og gjett om det ble! Så jeg utstyrte meg med Kaisas speilreflekskamera og tok turen opp til mitt favoritthus av alle favoritthus.

Vi tok en kopp kaffe før vi dro videre til mosvannet for å knipse noen bilder av høsten, men kameraet ble fri for batteri nesten med en gang. Jeg fikk tatt noen bilder da.

Turen ble etterfulgt av pizza-og filmkveld hos Anna som brått ble avsluttet da kaisa ringte og spurte om jeg kunne komme og stenge sammen med henne på Choco Boco. Men det gjorde ingenting. Jeg har hatt en finfin dag, til tross for at stemmen min nekter å fungere. Jeg høres skikkelig ut som ei full MC-kjerring når jeg ler.

Genuine Nerd.

2009-10-09T07:22:00.000-07:00

Nå skriver jeg uten å se på tastaturet. Jeg skal ikke visje vort noe av det jeg skriver. Så hvis det er noen enkle skrivefeil er det dorfi jeg ikke ser på tastaturet. Jeg synes jef er jævla fink. Selv om jeg har fire feil. Men fire av førtini ord er ikke så masse da. Femtiåtte ord nå.

I dag har jes vært barnevakt. Stod opp med Tara klokka fempåhalvti, og fikk ca fire timers søvn i natt. Selv om jeg la meg tidlig. Fem feil nå. Jeg våkna i morrest av at Tara sang en egenkomponert sang. ”Mamma er en baby”. Ellers har hun vært snill i dag. Fa vi stod opp var det bare å lage henne en brødskive med ost, og et glass melk og sette henne forran tv’en. Hun var ikke i fuckup humør i morrest. Det passa meg veldig bra siden jeg holdt på å sovne på sofaen flere ganger. Da uncle.Dré stod opp ble det andre boller. Hyling og herjing og synging og dansing. Hun er en vakker kid.

Enda bare fem deil. Seks nå. Av hundreogåttien ord. Jeg og Anna planlegger en spontanreise (irokis nok) til enten London, Paris eller Stockholm. Syv feil! Goddamnit. Det er lenge siden jeg har reist. Sånn, langt. Jeg ser ikke på en helgetur til Oslo som en reise liksom. En reise for meg er å dra til en plass med annen kultur, arkitektur og natur. Jeg gleder meg. Og jeg heier på London, siden jeg har vært i Paris før og Stockholm ikke er like spennende.

Nå skriver jeg egentlig bare fodti jeg kjeder meg, og fordi Lena nettopp kom hjem sånn at jeg slipper å holde et øye med Tara hele tida. Og for å sjekke mine ikke-se-på-tastaturet-mens-jeg-skriver-skills. Nå er det åtte feil av tohundreognittiti. Trehundre.

There's a mean bone in my body.

2009-10-08T16:45:00.000-07:00

Jeg pleier å ha rare drømmer. Så rare at de ikke en gang kan forklares. Det er liksom bare hopping fra det ene stedet til det andre, og plutselig er det folk der som jeg egentlig aldri har snakka med før. Noen ganger våkner jeg og er helt utslitt, uten å huske noe av hva jeg har drømt. Jeg husker bare støy. Også har jeg helt forferdelige mareritt. Jeg drømmer ofte at fæle ting skjer med mamma og andre i familien min. Men som oftest mamma. Men det er en ting som har gått igjen i mange av drømmene mine som jeg virkelig ikke kan forklare; jeg slår til folk. Folk fra parallellklassen min som jeg egentlig ikke kjenner, bestevenner, kjærester.. ekskjærester. Men de får ikke vondt. Uansett hvor mye jeg slår dem så får de ikke vondt, og jeg blir så sint at jeg holder på å eksplodere. Jeg har til og med skutt folk i drømmene mine, men kulene bare spretter tilbake som softgun-kuler. Jeg kan faktisk ikke skade folk i drømmene mine.
HVA FAEN SKAL DET BETY?

Nesten Vinter

2009-10-04T18:38:00.000-07:00

Det har vært en fin uke. Selv om det har vært ufattelig dårlig vær og bestemor går meg mer på nervene enn noen gang, så har det vært en veldig fin uke. Jeg har sovet så godt de siste nettene at jeg bekymrer meg nesten litt for hvordan det skal gå de neste. Dessuten lukter det skikkelig vinter ute allerede, og jeg kan ikke vente på å få festa brettet på bena igjen. Jeg har funnet frem ullsokkene og kåpa, og jeg gleder meg faktisk til å legge dukkeskoene i dvale. Det eneste jeg mangler nå er hvite støvler med blåe blomster på. Det skulle jeg mest definitivt hatt denne vinteren. Også har jeg fått pannelugg igjen.

Jeg har hatt konstant julestemning fordi jeg begynte å bruke den samme ansiktskremen jeg brukte rundt juletider i fjor. Også har jeg tenkt mye på julegaver. For det kommer til å bli et problem med min konstante pengemangel. Det eneste jeg ønsker meg til jul i år er en symaskin. Så hvis du ikke kan gi med det trenger du ikke gi meg noe som helst. Med mindre du er så romantisk at du vil sende meg et brev eller lage meg noe. Eller gi meg noe jeg kan lage noe av selv. Alle får hjemmespikka julegaver av meg i år i hvert fall!

Ellers skal jeg til Harstad snart, endelig. Det er alt for lenge siden. Jeg skulle egentlig reist opp i august eller september. Men 15-20 oktober, da sees vi på fåret/rosene?

Tull-Hans.

2009-09-17T17:49:00.000-07:00

Da barn på 1940-tallet møtte voksne mennesker som så vidt kunne snakke eller gå, ble de vettskremte. Å se en voksen mann som slepte seg over til fjøsen på alle fire var som å vitne en scene i en psykologisk thriller. Men ikke for min bestemor.

Hans bodde så å si i fjøsen. Folk som ”ikke var normale”, den gangen på 1940-tallet, ble behandlet som retarderte. De ble satt i fjøser eller sendt på institutt. Hans var en av de få naboene de hadde der de bodde i den innerste delen av Sørfjorden, den gangen på 1940-tallet. Til tross for at Hans hadde parkinson syndromet (hence the name ”tull-Hans”), var han en av bydelens ypperligste snekkere. Barna pleide å se på ham med bekymringsfulle blikk i det han vinglet øksa opp i lufta mens han siktet på vedkubben. Han traff hver gang.

Min oldefar, Otto, var en god venn av Hans. Oldefar Otto var også snekker. Finsnekker. Et ordentlig mannfolk, den gangen på 1940-tallet. Bestemor var kanskje ung, men hun hadde også forståelse for Hans' sykdom. Hun var et av de få barna som turte å snakke med ham, den gangen på 1940-tallet.

I 1948, da bestemor var sytten år, nygift og klar for å flytte, fikk hun ta med seg en stol som Tull-Hans hadde snekret. Det var en helt enkel pinnestol i furu. Bestemor og bestefar beholdt stolen gjennom alle år, men gav den til slutt til min mor, den gang i 1990. Året jeg ble født. Hans-stolen er det eneste møblementet jeg kan huske som har fulgt oss gjennom alle ti gangene vi har flytta.
Stolen hadde spor av grønn, rød- og blåmaling, før jeg fikk æren av å pusse den opp.

All you need is;

Decoupage, hvitmaling, pensel, svamp og en stor samling vintage-servietter.

Og en stol med mye sjel.

Perpetually chilled

2009-09-16T15:35:00.000-07:00

Så hva skjer?

Jeg veit ikke. Å leve et fritt liv når man bor hjemme hos mamma uten penger, det er ikke gøy. Jeg har vært på to jobbintervju siden jeg kom til Stavanger. Jeg fikk ikke jobben på kremmerhuset. Jeg har ikke fått svar fra Skeidar, men jeg håper jeg får den. Virkelig. Selv om det var kjempemange søkere som sikkert har titusenganger mer erfaring enn meg. Og som er eldre enn meg. Og som sikkert ikke har ring i nesa og store hull i øra. Men faen ikke bedre enn meg! Ånei.
Jeg og mamma har nettopp laget feite, franske pannekaker. Seks lag med tjukke, porøse pannekaker. Så tjukke og porøse at det kom en lav, lav knitrelyd da jeg skjærte kniven gjennom. Toppet (eller skal jeg heller si omringet?) av Canadisk lønnesirup. Mmmm.

Jeg begynner å bli helt tom for ting å skrive om igjen. Bloggsperre liksom. Men jeg har jo alltid noe å si, egentlig. Jeg får bare ikke til å uttrykke meg på rett måte. Jeg begynner å skrive, men visker det bort rett etterpå. Jeg har skrevet flere sider i word uten å ha lagret det. Noe har jeg lagret. But it's not for the world to see. Som Dexter sa "Sometimes I wonder what it would be like for everything inside me that’s denied and unknown to be reviled." Jeg tror ikke det hadde blitt så bra egentlig.
Cuz I'm a pretty neat monster. Egentlig.

Jeg fant dette bildet på pc-en min og syntes det var en skam at jeg ikke har vist det frem enda. For det er veldig kult. I hvert fall for å ha blitt laget i en veldig beruset tilstand. Egentlig er det bare tre bilder klippet inn i hverandre. Bilen og POW- bildet er funnet på google, men den langhårede gængstærn er Joakim. Bildet er tatt og redigert på mobilen min. En gang for leeenge siden. Enkelt og greit.
Shit, for et teit blogginnlegg.

Heidi

2009-09-15T15:11:00.001-07:00

Alle har en.
En sånn som alltid er der, selv om man ikke alltid tenker på det. En som bare kan bli borte i flere måneder uten å gi ord fra seg, men plutselig plukke opp telefonen for å spørre om dere skal finne på noe, uten å spørre hva’n egentlig har bedrevet tida med i det siste. En sånn man forteller alt til uten å engang tenke seg om. Det er som å snakke med seg selv, fordi man stoler så mye på hverandre.

Alle har en sånn person man aldri går tom for samtaleemner med. Men fortsatt kan sitte i flere timer uten å si et jævla ord. That’s when you know you’ve met someone really special. For å sitere Mia Wallace. Forholdet kan nesten virke kynisk fra utsiden, fordi vi aldri trenger å fortelle hverandre hvor mye vi egentlig betyr for hverandre. Vi bare vet det. En som er helt forskjellig fra deg selv, men som du fremdeles passer perfekt sammen med.

Min Heidi er ambisiøs, hun vet hva hun vil og hun får det alltid til. Hun liker biler og å jobbe rævva av seg. Hun sparer penger som bare faen. Hun har peiling på akkurat det hun vil ha peiling på, og er sammen med en dude som hun forguder. Enough said.
Heidi er en av de få som alltid har betydd like mye for meg. Gjennom hver hårreisende krangel og alle turer med bensinmangel, i en slags bil av et.. skrangel.

Hvem er din Heidi?

Om du ikke har en.. da er du føkked.

Skjulte budskap

2009-09-05T08:03:00.000-07:00

Ting man kommer over når man trasker rundt i Storhaugs dystreste bakgater.

Skjulte talenter

Sleepover?

Løsningen til alle verdesproblemer

Tante Pia

2009-09-02T07:35:00.000-07:00

Hør hvor fint det klanger. Tante Pia. Jeg kunne starta en kafé!

Første gang jeg ble tante var jeg bare noen måneder gammel. Jeg ble tante til en liten negergutt. Lille Daniel. Den fineste lille negergutten av alle negergutter i hele verden. Og det finnes veldig mange fine negergutter. Det var min eldste søsters førstefødte. Marinas neste kom noen år senere, enda en liten gutt. Lille Johnas. Lille Johnas er vokst opp i USA, og har en god blanding av aspergers og ad/hd. Han er nå syv år, og sier ofte oppmuntrende ting som "if you wanna be something, be something!"

For to år siden fikk endelig min nest eldste søster, Lena, ei lita jente. Hun ble kalt Tara, etter den kvennelige Buddha. Tara er glad i å danse og synge til AC/DC og snugglebunny og er genrellt sett den mest sjarmerende lille tomboyen i verden. No kidding.

Like etter klarte min eneste bror å smelle hans flotte kjærste Line på tjukka, og de fikk også ei nydelig jente som de kalte Celina. Celina bor i Bodø, så henne har jeg dessverre ikke sett så mye til. Men jeg er helt sikker på at hun blir den første og eneste jentejenta av alle tantebarna mine, endelig.
Nå venter den nest yngste søstra i søskenflokken en gutt. Navn er usikkert, men det blir ihvertfall en velskapt liten gutt som allerede begynner å ligne på Kaisa.

I mellomtiden sitter jeg og har prestasjonsangst etter at alle søskenene mine har fått noen så gjennomført nydelige barn. <3

Made up dreams

2009-08-26T14:37:00.000-07:00

Jeg tenker så mange tanker. Jeg tenker så mange tanker at jeg skulle hatt båndopptaker festet til hjernen. Også er det så mye som må gjøres. Men hva gjør jeg? Sitter på rommet, går rundt i byen, sitter på kafeer, går turer. Er for meg selv og tenker. Tenker på slitte møbler, blonder, striper, broderier, rosemønster og kremfarger. Alt som får hjertet mitt til å hoppe litt ekstra fort mens jeg går rundt i min egen lille euforiske verden. Alle de sprøe ideene. Alle filmene og reklamene som bare popper opp i hodet mitt. Jeg har det sykt morsomt med meg selv egentlig. Ideer, ideer, ideer. Om jeg bare kunne fått alt på papir eller gjort dem til virkelighet.

Jeg skal bli arkitekt. Bygge meg et hus ved havet. Surfe. Bruke all min tid til å utfordre min egen kreativitet. Ha masse penger. Kanskje skrive en bok. Eller så vil jeg bare drite i alt. Reise rundt og leve på mitt sosiale intellekt. Jeg har så mange drømmer, jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte. Jeg føler jeg henger etter. Men jeg kan liksom ikke gjøre det på noen annen måte enn min egen. Jeg har valgt å ikke gå på skole i år. Jeg har valgt å ikke ta opp fag slik at jeg får studiekompetanse. Noen mener kanskje at det er best å få det unnagjort. Men hvorfor bare gjøre det for å få det unnagjort, når jeg kan vente noen år og bruke akkurat den tiden jeg trenger for å få gjort det bra? Jeg er ikke en av dem som bare kan kaste meg i ting som krever mye av meg. Som å stå opp om morran, for eksempel. Jeg tar'e som det kommer.

Jeg hører på Lou Reed og tenker på hvor mye den mannen betyr for meg. Også tenker jeg på t-skjorta jeg kjøpte på Lou Reed konserten for tre år siden, og at jeg ikke finner den.. Mens jeg tenker på Lou Reed tenker jeg på Prozac Nation og at det er alt for lenge siden jeg har sett den. Når jeg tenker på Prozac Nation tenker jeg på den unge amerikanske forfatteren- og nyfeministen Elizabeth Wurtzel. Og når jeg tenker på henne tenker jeg på meg selv. Jeg sammenligner meg selv med henne og ler litt. For ingen kjenner meg bedre enn meg selv. Og mens jeg sitter og sammenligner meg selv med den superdeprimerte-overfølsomme-egosentriske-ubersmarte-prozac-..biatchen, havner jeg tilbake til Lou Reed. For vi elsker Lou Reed.

“His voice comes to me under the covers. 'come here baby.' He’s inside of me, where no one else has been. In my dark and secret place.. I let him take me there, but then my fear returns. I want him to stop. 'how do you think it feels, and when do you think it stops?' I don’t want him in control, I want him to be gone. I want him not to exist. I mean let’s face it; Lou Reed should be dead.”
For de spesielt interesserte; http://www.thecrimson.com/article.aspx?ref=108650

(Beklager så meget for et blogginnlegg som sikkert er helt ubrukelig og uforståelig for de aller fleste.)

Coincidence? I don't think so

2009-08-19T10:45:00.000-07:00

GJETT. Det ble sol! og jeg fikk ligge i sola å reflektere lys med huden min i kirkeparken!
Someone finally listened to my prayers liksom.

Jeg og Tori er så akrobatiske 8)

Give me sunny days goddamnit

2009-08-17T18:07:00.000-07:00

Nå har det regna litt for lenge. Jeg vil legge meg i gresset i kirkeparken og..reflektere sol med den hvite huden min.

Tori er egentlig drømmemannen min :) se så fin han er med blomst i pluggen og greier.

Glem Itje Tjærleiken

2009-08-13T13:21:00.000-07:00

Vi lever i en kynist verden. Jeg mener.. hvis folk hadde fått litt mer romanse i hverdagen ville verden vært en mye bedre plass. Jeg er helt sikker på det. Hvis Hitler hadde fått kjent den euforiske følelsen av en nydelig kjæreste som virkelig tillfredsstilte hans behov og klarte å oppmuntre han til å sette mer pris på sitt eget selvbilde, så tror jeg vi fortsatt hadde ventet på en andre verdenskrig. Kjærlighet er virkelig det viktigste et menneske kan få. Uansett om man dør av sult; har man fått nok kjærlighet har man ihvertfall levd et lykkelig liv. Bestemor sa en gang "ungdommen i Norge har ingenting de skulle klage over. De har alle ressursene de trenger og mye mer." Sant nok, men det har også gjort at vi har blitt noen bortskjemte materialistiske drittunger som har glemt kjærligheten og romansen som virkelig betyr noe. Det er en grunn til at Norge er et av de landene med mest psykiske problemer i forhold til innbyggertallet. Unger får alt for mange ting og blir alt for ofte påminnet at de må skaffe seg en jobb hvor de ihvertfall tjener over en halv million i året hvis de skal leve et godt liv. Folks verste frykt er å bli familiens store failure, og det presset kan gjøre en hver liten prinsesse helt manisk. Folk klarte seg helt fint som kjøpmenn og skopussere før i tiden liksom..
Jeg sier ikke at jeg er noe bedre enn alle andre, jeg er jo en shoppeglad fashionfreak selv, som mange ganger glemmer å takke for maten mammaen min har servert meg. Men i det siste har jeg kjent en smule romanse hver dag. Uansett om det bare har vært noen få ord, så kjenner jeg meg bedre, og jeg føler at jeg er en smule mer omteksom person.

Bare fordi det var helt syyykt cheesy. Haha<3

Kiten00b

2009-08-03T10:50:00.000-07:00

Nå har jeg tilbrakt en hel helg med kiting! Syykt vanskelig åk!
Første dagen lærte vi mye om vindretninger og hva man alltid må huske å se etter før man rigger opp en kite. Også lærte vi å rigge opp kiten og hvordan man skal få den opp i lufta. Og holde den der. Det blåste sykt mye i begynnelsen, og for lille meg var det helt jævlig skummelt. Jeg hadde en såkalt "nier" kite, og fløy en meter over bakken. Så jeg fikk bytta til en sekser. Ble ikke helt trygg på kiten første dag, men den andre dagen følte jeg meg mye tryggere og fant teknikken. Det ble mye bodydraging siden det var veldig vanskelig å få brettet på bena mens jeg skulle holde styr på den jævla kiten. Jeg må nok dra på flere kurs eller kjøpe meg utstyr før jeg kommer meg på bølgene. Men det var uansett kjempegøy og anbefales på det sterkeste! Dessuten var kursledern jævli söt :3 og svensk. Bah<3
Bilder kommer snart!

Meningen med livet og sånn.

2009-07-30T17:12:00.000-07:00

Tantebarnet mitt, av alle folk, Sa noe veldig interessant i dag. ”I think the meaning of life, the reason for why you are born, is because someone needs you to.”
Altså, er meningen med livet å være på en evig jakt etter den personen, eller det individet som mann hører sammen med? Om det er en venn eller en kjæreste, en katt.. eller morra di? Er meningen med livet å finne det individet man er lykkeligst med? Og hva skjer hvis du finner dette individet, men at individet ikke vil ha deg? Må man leve et liv fylt med sorger, anger og aggresjon? Og er det dette som driver folk i døden lenge før deres tid er kommet? Jeg vet ikke.

Men det jeg vet er at jeg trenger SØVN.

Søstershoot og andre ablegøyer.

2009-07-30T09:31:00.000-07:00

Jeg har visst blogga unormalt lite siden jeg kom til Stavanger. Jeg har egentlig ikke gjort annet enn å henge med familien min siden vi alle endelig er samlet igjen etter..tre år? Men vi mangler fremdeles noen få små.

Også drikkr jeg ikke halvparten så mye som jeg pleide da jeg bodde i Harstad. Så det er liksom rimelig lite å fortelle. Om to dager skal jeg på kitekurs. Noe jeg har hatt lyst til å prøve siden jeg var veldig ung. Jeg gleder meg som faen i helvete og håper at dette kan bli en ny hobby slik at jeg forhåpentligvis kan bli en lykkeligere person. (Jeg prøver å leve opp til tittelen på bloggen her).

For noen uker siden hadde jeg og Kaisa en photoshoot, bare fordi vi ville ha noen ekstraordinære bilder av oss siden vi er noen ekstraordinære søstre. Og bildene skal pryde vårt ekstraordinære hjem hvor vår ekstraordinære mamma bor. Og i de små ekstraordinære leilighetene til vår ekstraordinære pappa. Det blir ekstraordinært episk.

Anyways, siden det ble veeldig mange bilder til slutt viser jeg bare frem noen av mine favoritter. Please leave a comment ;*

Bildene ble tatt på Hot (tidligere kallt Oasen) av vår fantastiske fotograf Helle Navratil. Anna Saure gjorde en fantastisk jobb med stylingen, og vår slave/prøvekanin/kosegutt/bitch var Preben Helliesen Aune :) Outfit fra Agape! <3

Stavanger baby!

2009-07-08T17:29:00.000-07:00

NÅ.. bor jeg endelig i Stavanger.
Siste dagen i Harstad var veldig fin. Jeg og Heidi stod opp klokka åtte og laget pannekaker, så dro hun på personalmøte klokka ni, og når hun kom hjem henta vi Anita og Astrid og tok oss en tur til Gangsåstoppen. Jeg fikk se over Harstad by en siste gang før jeg dro.

På gangsåstoppen med Anita, Astrid og Heidi <3

Senere møtte jeg og Lisa tilfeldigvis på Arnie og Martin, så vi slo oss sammen med dem og drakk noen øl på øvingslokalet før vi møtte resten av gjenget på Rosene. Men siden alle måtte jobbe eller legge seg tidlig av andre grunner var jeg den eneste som var halvfull og dro videre til det sorte får. Hvor jeg møtte Anita og maange andre koselige folk som gav meg masse hadetbra-klemmer. <3>I dag var jeg super fyllesjuk på veit til Stavanger. Å ta fly når man er bakfull er virkelig ikke noe jeg vil anbefale. Jeg har egentlig bare chilla tatt meg en øl på Bøker og Børst og Beverly sammen med søster Kaisa og en kompis av henne. Nå er jeg klar for å legge meg i senga mi sammen med søster Lena (som nettopp kom hjem fra byen og er nokså bedugget), og våkne opp til en, forhåpnetligvis, solrik dag. Også skal jeg møte min vakre Annabananna som jeg savner så meget<3

GODANTT!

Martin, meg og Anita i vinduet på fåret :D <3

Bajofondo

2009-06-30T14:11:00.000-07:00

Festspillene er offesielt ferdig. Pakkinga er også ferdig. Vaskinga er neesten ferdig. Nå gjenstår det bare å vaske badet, så blir jeg boende hos Heidi eller Lisa til jeg flytter til Stavanger. I år som.. for tre år siden! Sist gang jeg flytta til Stavanger fra Harstad bodde jeg hos Heidi i tre uker før jeg flytta. Lurer på hvor lenge jeg blir denne gangen. Til tross for at jeg, Heidi, Tom Arne og Glenn var på roadtrip i hele natt sitter jeg fortsatt våken. Sist gang jeg sov skikkelig var for ca 34 timer siden. Hvis du ser bortifra den timen jeg slumsov på sofaen hos Heidi. Det er rart hvor mye tull vi kan finne på å gjøre. Fikk melding av Heidi klokka ti på to i går kveld. Vi dro til hagebyenskolen og spilte basket, helt til vi fant ut at Jeg og Heidi skulle låne Glenn sin bil, og Glenn og Tom Arne skulle låne Heidi sin bil. Vi ble enige om at vi skulle kjøre til Tjelsund. Men fant fort ut at det var altfor kort. Så vi dro til Evenskjer...Og fant ut at vi ville kjøre enda mer. Såå vi dro til Lødingen og loda litt rundt der helt til vi fant ut at vi skulle tilbake til Hagebyen skolen og spille mer basket. Klokka var vell ca ni da vi satt på Esso og spiste burder, før vi skilte veier og gutta dro på job mens vi dro hjem til Heidi for å dusje. Jeg dusja, og Heidi sovna på sofaen. Og der sov vi helt til Heidi brått kom på at hun skulle være på jobb klokka tolv.. Kjempeherlig kveld! <3

..Så var det Bajofondo. Årets beste konsert på festspillene. En av de mest energiske konsertene jeg har vært på. Helt utrooolig bra band fra Argentina/Uruguay. Bandet var satt sammen med to gitarer, en kontrabass, et slagverk, et trekkspill, en fiolin, en syth og en mac. Og de spilte en slags elektrotango-sjanger, med litt hiphop og litt rock. Ettersom det jeg hadde lest om bandet hadde jeg høye forventinger for konserten, men jeg ble fortsatt satt ut av begeistring. Jeg har aldri vært på en spontankonsert som har fenget meg så mye. Jeg er superhekta, og har kjempelyst til å begynne å danse tango. Den mest sexye dansen i verden. PLUSS at gutta i bandet var helt nydelige. Bare for å skryte litt kan jeg jo nevne at jeg har snakka med en Oscar vinner. Ganger to. Gustavo Santaolalla, som laga soundtracket til blandt annet Brokeback Mountain, Babel og The Motorcycle Diaries, og resten av Bajofondo- gjengen kom til rosene etter konserten, hvor vi også satt. Litt teit at jeg dro til Rosene såpass kjapt etter konserten, i og med at resten av folket jeg så konserten med havna backstage. Men uansett er jeg kjempeglad for å ha møtt disse herlige guttene. Bare veldig, veldig dumt at den kjekke fiolinisten ikke ble med til rosene.. Men jeg traff ihvertfall den fantastisk søte Trekkspillern. Hvis man kaller dem det.

http://www.ht.no/bildeserie/article271493.ece?imageIndex=37#pageTop

Bilder fra konserten

"Å det va einnu varmt"

2009-06-23T07:06:00.000-07:00

Cubakvleden var mer enn fantastisk.
Jeg følte meg som et barn igjen. Vi sprang og hoppa og dansa og kosa og rulla og tulla i gresset hele kvelden. Og spiste fantastisk god mat. Jeg ble ikke noe særlig full heller, ikke før klokka ble nærmere seks om mårran. Det var dog nordavind, så det ble ikke noe beachparty. men Kine, Lisa og Mari hadde ordna det utrolig koselig i loven. De hadde tilogmed laga egen alkoholbar og salatbar. Elda er den fineste plassen i verden. Jeg var langt fra all dramaet som befinner seg i byen. Jeg har ikke flirt så mye på flere måneder. Det varma hjertet. Å det e einnu varmt. Istedenfor å si så veldig mye kan dere heller se på bildene, de sier det aller meste. <3

Ellers har jeg vært på Galleri Nord-Norge for tida. Jeg jobber der i forbindelse med festspillene. Samtidig som jeg stresser meg gjennom hverdagen og prøver å få pakka ned noen saker til jeg flytter. Jeg kommer meg ingen vei uansett hvor hardt jeg prøver. Jeg finner alltid på noe annet spennende, som å dra på konserter eller på dagstur til Narvik sammen med Heidi.. Det var forresten veldig gøy. Vi plukka opp noen søte ungdommer som hadde vært på haiketur gjennom Norge. De kom fra Canada og hadde haika fra Kristiansand til Lofoten. Nå var de på vei tilbake til Kristiansand. De var veldig unge også. Skulle ønske noen hadde baller nok til å bli med meg på en sånn tur.. Vi plukka dem opp i Bjerkvik og slapp dem av i Narvik. De viste sin takknemlighet ved å gi oss en potetgullpose. Jeg og Heidi fant ut at vi må skrive et skjema med spørsmål som vi må spørre haikerne vi plukker opp. Vi sitter alltid igjen og lurer på en rekke ting. Hvor gamle de er, hva de gjør, hvorfor de er i Norge.. Hva de heter.. og sånn.. Men jeg har ihvertfall dette:

Festspill og Cubanatt

2009-06-20T07:44:00.000-07:00

I dag var det åpning av Festspillene. Det er første gang jeg har fått med meg festspillene gjennom alle årene jeg had bodd i Harstad. Jeg fikk dessverre ikke med meg selve åpningen på havnepromenaden, men Galleriet hadde en egen åpning med masssse folk, fin kunst og kulturminister Trond Giske. Og i kveld blir det Cubanight på Eldastranda med grilling, drikking, telting, synging, kosing og (kanskje) bading. Jeg gleder meg som et barn!

Denne uka kommer til å bli fantastisk! Selv om jeg stresser med å få pakket tingene mine til jeg flytter. Ellers har det ikke skjedd stort. Det har enda ikke gått helt opp for meg at det faktisk er sommerferie, og at jeg ikke kommer til å begynne på skolen igjen. Med det første ihvertfall.

Nå må jeg pakke og tenke nøye gjennom hva som er lurt å ha med til Cuba.

"Tenk som en speider" -lista

- tepper

- ullsokker

- sko som holder på varmen

- ullgenser(e)

- sovepose

- skjerf

- hodeplagg

- bikini

- håndkle

- Toalettpapir

- ØL

- og grillmat <3

Jeg kommer nok til å skrive om Cuba-kvelden i senere blogginnlegg. Med bilder sefflol. Så følg med!

Happiness

2009-06-13T05:10:00.000-07:00

haven't had a half a hand

in half of what i am
haven't heard of half the things

that happened in the past

haven't givin half the time to half the people

and half the things i planned

you don't have to be so cruel

cause all i do is a little less than what i can

happiness'll only happen when it can

haven't had the half a mind to stay

to start to take a stand

haven't held on half as long as i had hoped

as i had hoped and planned

haven't missed half the shit they said i'd have to have to have a chance

you don't have to be so cruel

cause all i do's a little less than what i can

happiness'll only happen when it can

TEITE EKSAMEN

2009-06-12T08:05:00.000-07:00

Faenihelvetesatanjævlarompesleiker.
Jeg visste at noe va ute etter å fucke ting opp for meg i dag.
Jeg la meg tidlig i går for å være opplagt til den store dagen. Jeg gleda meg faktisk litt til eksamen. Jeg hadde en supergod følelse. Helt til jeg våkna i morrest. Jeg våkna helt av meg selv med en litt ekkel følelse i magen, (og i halsen forsåvidt. begynner å få halsbetennelse) hadde jeg forsovet meg? Jeg ser på klokka med øynene sånn halvveis igjen. Det ser ut som den er 04.40. Jeg puster lettet ut og legger meg nedpå igjen. Fem minutter senere ringer telefonen min. Det er Anita. Jeg ser på klokka igjen og ser at den er 08.09, og jeg roper ut sygge ord veldig høyt. (Sorry for at jeg ikke tok telefonen Anita, jeg var sykt stressa). Jeg heiv på meg noen klær som lå sletra på gulvet, satt håret opp i en dult og sprang ut døra for å kjøpe meg frokost og ta bussen til skolen hvor eksamen begynte om ti minutter. Jeg kom noen få minutter forseint, men det gikk heldigvis greit.
Jeg var fortsatt i stressmodus, og leste fort gjennom oppgaven. Bortsett fra den nederste delen.
Oppgaven var å lage møbleringsplan for en ungkar i 40 åra. Han jobba som bibliotekar og interesserte seg for litteratur, kunst, film og dykking. Møbleringsplanen ble kjempebra, jeg så etterpå at det var noen få ting jeg kunne gjort bedre, men det var absolutt en bra plan. Vi måtte også velge ut et av rommene i huset og tegne det i et valgfritt perspektiv. Jeg valgte å tegne stua i aksonometri. Jeg tror det er den beste perspektivtegninga jeg har tegna på lenge. Blid og fornøyd forlot jeg klasserommet og dro sammen med Heidi og Linn på dolly dimples og spiste pizza. Etterhvert dro jeg tilbake til skolen og kjente at sommerfuglene begynte å flagre litt i magen min. Den muntlige delen er det verste. Vi må ha en begrunnelse på absolutt alt vi har tegna, og jeg kom frem til at jeg faktisk hadde en begrunnelse på absolutt alt. Den muntlige delen gikk også som varm kniv i smør. Helt til jeg fikk et spørsmål. "Hvorfor har du ikke laga belysningsplan?". Jeg kjente at det gikk kaldt nedover ryggen min. FAEN Å. Han viste meg hvor det stod i oppgaven. På den nederste delen av arket. Min manglende belysningsplan trakk meg altså en hel karakter (eller to). Sensor klaga ikke på noe annet enn at jeg kanskje skulle ha byttet plass på vaksemaskinen og tørketrommelen, og at jeg burde hatt litt mer benkeplass på kjøkkenet. Jeg var uenig. Og jeg fikk fire. Sug meg, i fjord fikk jeg seks..

Mama, I'm comin' home.

2009-06-09T09:00:00.000-07:00

Bare for å starte helt random:
En dag, for ikke så lenge siden, fant jeg ut at jeg hadde dårlig syn. Jeg får stadig vekk vondt i hodet og kan ikke se ting på lang avstand. Begynner jeg å bli gammel? Jeg er jo snart tredve..

Uansett så har jeg vært på Fretex og kjøpt meg nye vakre (men ganske unødvendige) ting igjen. JEJJ :) Jeg tok meg den frihet i og med at jeg nettopp hadde bursdag.

Jeg begynner også å lure litt på når det skal komme noe interessant opp på denne bloggen. Noen må såre meg. Kanskje jeg blir interessant igjen.

Når jeg tenker meg om så har jeg en nyhet. Det blir ikke noe Trondheim på meg. Jeg våkna opp en morgen, og det første jeg tenkte var "det kommer ikke til å gå. Jeg kommer aldri til å makte både jobb og skole. Jeg savner mamma. Jeg er konstant blakk og trenger konstant nye klær". Og så sovna jeg igjen og kom forsent til skolen.

Jeg ser så utrolig frem til å komme hjem til sjøluft og stekende sol og grønt gress og badedammen ogogog mamma og pappa og Kaisa (som faktisk også flytter hjem<3) og Lena og Tara og Steve og Cecilie og Anna og Tori og allealle de søte deilige nydelige menneskene i Stavanger. Og for de som har fulgt med på bloggen min og tenker "hmm, hadde ikke hun en sånn god grunn til å ikke flytte hjem?". (les "Endelig hjemme igjen") Joda, men akkurat nå trenger visst bjørnen å hvile i sitt lune hi, helt til den er klar for nye eventyr.

OK, der avslutta jeg for ca to og en halv timer siden. Nå er jeg hjemme igjen etter å ha vært hos Heidi og spilt Rockband. Så jeg er litt ute av bloggemoduset nå.

Mer om mammalengsel og sånn senere. Nå over til some eyecandy:

Kjøpte meg en blomstrete barnekjole, en blomstrete annen sak (den var fin ok) og en vinåpner med en søt liten sailorboy på. hihi. Ellers en liten smakebit på hvordan jeg er ut i Anita sine briller.

B-day gurl

2009-06-09T02:40:00.000-07:00

På Søndag hadde jeg bursdag. Dagen min gikk mest ut på å være fyllesyk på sofaen hos Kristine og sove etter en nydelig middag. På lørdag var det nemlig full fest på kaserna. Både jeg/Anita og Kim hadde fest. Min fine, søte, deilige, snille, nydelige Anita var så snill at hun lot meg holde festen på hennes rom. Og ikke nok med det, hun fikk også alle på festen hos Kim til å komme opp til oss for å synge bursdagssang da klokka slo tolv <3 Av gaver fikk jeg blandt annet masse alkohol av Lisa, masse fine tegninger (jeg ønska meg tegninger i bursdagsgave), litt penger her og der, debutalbumet til Freeshine av Tommy og The Revolt-skiva av Revoltgutta. wee <3 Jeg var i skikkelig godhumør, og ble for en gangs skyld ikke så full at jeg måtte bli bært hjem. Kvelden avslutta med naken-nach hos meg. Bilder kommer senere! (dessverre ikke nakenbilder)

Tegninger! :D Fra Eirik, Ingri, Kristine, Tommy og Lisa. Så fine <3

Ma shnigga

2009-06-03T02:28:00.000-07:00

Bare fordi jeg sitter på skolen å kjeder meg som feeeen.

Men smiler litt når jeg ser på dette:

Yo ma shnigaaahahaa! :D

Colorz

2009-06-03T02:17:00.000-07:00

Jeg kom på at jeg hadde lovet (det skrives ikke sånn gjør det vell?) å legge ut et fargebilde av tattoveringene mine. Jeg har på en måte glemt det litt av, men her kommer det et bilde av mine nydelige og FERDIGE tattoveringer;

Foto: Anita Merethe Ågesen <3

Spreke natteravner

2009-06-01T17:19:00.000-07:00

FOR en kveld.

Dagen begynte egentlig ganske trasig, ettersom jeg sovna i åttetida i går morrest (av grunner som jeg kanskje ikke trenger å nevne. haha) og stod opp i fire- halv fem tiden av at Anita banka på døra. Og jeg følte at hele dagen var borte. Etter det satt jeg egentlig bare på rævva med hodet oppslukt i facebook og youtube. Helt til jeg fant ut at jeg måtte finne på noe. Heidi ringte, og vi kjørte oss en tur. Som vanlig. Så dro vi til henne og spilte Guitar Hero. Jeg er dritdårlig. Klarer såvidt å spille på easy, seriøst! Men vi satt ihvertfall å spilte til klokka ble ca halv tolv. Vi bestemte oss for å kjøre enda en tur etter at rommet til Heidi ble litt for varmt og fylt med fjærtlukt. Vi bestemte oss for å kjøre til shell å kjøpe cappuchino og pølse. Heidi kom opp med den fantastiske idéen å gå oss en tur til gansåstoppen. Jeg var rimelig skeptisk, i og med at det regna ute, men hun klarte å overbevise meg. Heidi advarte meg om at vi kunne bli veldig snørrete på vei opp, og det ble vi. Men jeg har en amazing skill, nemlig å blåse snørr ut av nesa. Nesten som å spytte ut av nesa, du har sikkert sett pappan din gjøre det. Jeg prøvde altså å lære Heidi dette, men hun fikk det ikke til. Snørret ble faktisk hengende igjen på nesa, og vi brøyt ut i en fantastisk latterkrampe. Og snørret hang fortsatt. Til slutt måtte hun bare ta et tak og tørke det av på et blad. Jeg dør litt mens jeg skriver dette.

Klokken var ti over halv to da vi begynte å gå oppover, og vi var på topp klokken ti på to. Vi gjorde egentlig ikke stort.. vi så på huset til Heidi og leta etter hennes smålig beduggete mor som hadde vært på byen og ikke hadde med seg nøkler. Vi så henne ikke.

Nå er klokka halv tre, og jeg er veldig klar for å legge meg i senga med frisk luft i lungene og kalde kinn :) Herlit!

Her spiller Heidi Guitar Hero på ekspert. Jeg beklager min forferdelige stemme. Haha

Meg og Heidi i skog og mark. Mitt på natta. Besøk heidi sin blogg på http://www.heidipuff.blogspot.com/ <3

Face your manga!

2009-05-29T06:15:00.000-07:00

Shit, jeg er superhekta på faceyourmanga.com.
Her ser du Ingri, Troy, Hanne, Arnljot, Jo, Joakim, meg, Anita, Kristine og Heidi.

Klikk på bildet for å se større

Prøvde å lage Lisa, Reidun og Christo også, men fikk ikke til. Fikk ikke til Heidi heller egentlig, men så fant jeg den fantastiske kattemaska, og det kunne jo ikke blitt likere. Eller hur? Mjææw :)

Manic Panic

2009-05-29T04:21:00.000-07:00

VRÆÆL. Jeg har blitt syk. mitt største mareritt! Bli syk uten en god mamma som kan pjuske på meg og synge til meg og komme med en kopp te og en tallerken med masse brødskiver med forskjellig pålegg. Jeg vil hjem til mamma :(

Jeg føler at blogginga tar litt over. Jeg har blitt en sånn superblogger som skriver om en hver sak. Jeg burde kanskje ta en pause? Det begynner å bli en del usaklige innlegg nå om hvor sint og lei jeg er. Eller eventuelt om hvor herlig livet er. Alt etter hvilken dag jeg har. Akkurat nå kom det en helt forferdelig lukt sigende. Jeg tror det er skåla med øl og snus. Fyfaen, det lukter som gammel vin! Kanskje på tide å rydde litt. Flaskene har stått på bordet mitt i en uke. Så ekkelt.

Ellers hadde jeg og Anita en photoshoot i går (: Til en oppgave hun har på skolen. Sjekk ut bildene på bloggen hennes: http://www.anitamerethe.wordpress.com/
Veldig fin blogg generellt <3 Nå vil jeg lage meg noe å spise, og så vil jeg farge håret mitt med min fantastiske nye manic panic hårfarge (stronger! lasts longer! wear it loud) ..hvis jeg i det heletatt har krefter til å løfte armene mine. miip

Bestilt fra http://www.dragenshule.no/

Hva skal teksten handle om?

2009-05-25T09:09:00.000-07:00

"Alle er triste i fylla..
Reidun savner SENSUR etter ditchinga.
Pia savner Thomas som hun har møtt en gang.
Heidi ble endelig sammen med Benjamin, men han forlot henne og dro i militæret.
Anita har bare ølflaska, og typen som bor noen gater oppi veien (what "gater opp veien" haha)
HVORFOR DET?
Pia stakkar, han bor i en annen by. Hun er alene her i denne alkoholby.
Stakkar Heidi, hun er forlatt av en militærdude.
Reidun sletter nummeret til SENSUR.
Anita sitter ensomt fordi typen bor en lang bakke unna, føttene er slitne.
KOM Å HENT OSS!"

Slike ting finner jeg på bordet etter jentevors. Haha, faen så kjipt vi har det.

Bilder fra BAKgården og Jentevors <3

Fra det ene til det andre

2009-05-25T08:35:00.000-07:00

..OKOK. så var kanskje det siste blogginnlegget litt harsh. Ifølge noen.
Men for flertallet var det litt for lite harsh, faktisk.. Folk forventer kanskje en aldri så liten bekalgelse, men det vil jeg kalle uaktuelt. Jeg er heller imponert over hvor mange som plutselig begynte å lese bloggen min. Haters make me famouse (ha ha). Men så skal det sies at det ble skrevet i et unaturlig frustrert øyeblikk. Hvis det hjelper.

Og for de som er klar for å ta steget videre; I det siste har jeg jobba frivillig på en ny festival; BAKgårdsfestivalen. Jeg fikk den beste oppgaven av alle; backstagevakt. Jeg og Reidun gikk rundt å sjekka at artistene hadde nok pølser og øl og at det var ryddig og fint. Og passa på om de trengte litt pjusk og kos før de skulle på scenen. Neida, men veldig koselig var det. Når vi var off duty fikk vi lov å sette oss sammen med dem å ta oss noen øl vi også. Endte selvfølgelig opp med å dra på byen og kom halvfull hjem og hadde et aldri så lite nach. yayy

The times they are A-changin'

2009-05-19T15:11:00.000-07:00

Herreguud, jeg blir sprø.

Jeg har virkelig kjent følelsen på det å vokse og forandre seg, og oppleve at alle rundt meg forandrer seg. I det siste har det følt som om jeg er med i en trasig dramserie. Som Glamour eller Gode og onde dager eller Home and away.. ellernoe..

Jeg savner sånn som alt var før. Vi var en samla gjeng som var utrolig knytta til hverandre. Alle inkluderte hverandre. Når jeg ser tilbake virker det som en helt annen verden. Nå må alle tenke nøye over hvem de kan ringe når de vil henge med noen. For ”hvis han blir med, så må jo hun også bli med, og hvis hun blir med så blir hun sur på henne.. men hvis hun ikke får bli med så blir hun sur på meg..” hvis du skjønner?

Jeg vil ikke si at noen av oss har utviklet seg til det bedre. Folk bedrar hverandre, dolker hverandre i ryggen og ligger med hverandre. Vi er som en innavla samefamilie som tror at det ikke fins noe annet der ute enn det som ligger rett fremfor nesa vår. Dra på byen, reis litt, finn dere nye folk for faen. Istedenfor å fucke opp livet til de som står deg nærmest uten å engang tenke over konsekvensene fordi du er så jævla egosentrisk at du tror det er over med et lite ”unnskyld, det var ikke meningen”..

Men kanskje det bare er meg. Kanskje jeg er den eneste som merker disse forandringene i og med at jeg er den eneste ”ikke-musikklinjefreaken” i gjengen. Nå kan jeg bare stå på sidelinja å le. Det føles jævlig godt til tider. Men mesteparten av tiden har jeg bare lyst til å skrike ut å fortelle dere hvor forbanna idiotiske dere ser ut. Alle som leser dette får lov til å hate meg, synes jeg er fjortiss, dum, teit, stygg og idiotisk. Dere kan få lov å snakke så mye drit dere vil, for la oss innse det.. sannheten er at vi kommer til å flytte fra hverandre snart, og vi trenger om så aldri å se hverandre igjen. Alle sitter i ett rom og tenker akkurat den samme tanken; faen jeg gleder meg til å flytte vekk fra denne jævla dyreparken..

Hurra for 17 Mai

2009-05-18T01:39:00.000-07:00

Nå er ihvertfall russetida over. Og jeg sitter på skolen med kakao. Vi har sett Alice in wonderland og spist kake. Jeg fryser litt etter å ha sovet i noen minuter på pulten, og nå skal vi se Harry Potter.

16 mai tok virkelig av. Det begynte med en herlig kveld hos Lisa sammen med klassen. Minus Anna. Pluss Kine. Vi så på Eurovision og var i ekstase for at Alexander vant. Heh, vi så nesten ut som en guttegjeng på fotballkamp.
Etter noen Cider, drinker og jægershots tok vi turen til byen. Vi sang hele veien og la igjen russekortene våre på døra til lærer Stian.
Vi kom på fåret og danza litt. Helt til noe rart skjedde. Alkoholen traff meg som et skudd, og plutselig klarte jeg ikke å fokusere på noen ting. Heldigvis kom the famouse white knight som en reddende engel og fulgte meg hjem. Jeg tror ikke klokka var to en gang. Så flaut.

I går stod jeg opp litt for sent. Fikk ikke med meg barnetoget eller noe. Jeg dro så og si rett til der vi skulle starte russetoget. Vi hadde temaet "BabyBoom" sammen med en annen klasse fra rå som gikk bak oss og bar et "Vi følger trenden"- skilt. Veldig gøy.
Etter toget gikk vi litt rundt i byen, spiste softis og hørte på presidenttalene. Så satt vi oss i generalhagen og gjorde ikke en dritt. Helt til folket fant ut at de måtte hjem til familien å spise god middag og kaker. Mens jeg satt alene på kjøkkenet og spiste middagsrester fra gårsdagen. snufs.. Hurra for 17 Mai.

Kathrin, meg og Lisa i russetoget. Foto av Anita! <3

Kosekveld hos lærer Heidi <3

2009-05-08T10:11:00.000-07:00

Nå sitter jeg i sofaen min og skjenner at jeg er litt tissetrengt. Men egentlig er jeg bare nervøs. Det er første dagen av russetreffet i dag, og lille harstad får 700 nye craazy innbyggere. Jeg gleder meg som faen, men er litt sint fordi jeg ikke har begynt å drikke enda.

I går gjorde jeg det koseligste russekravene av alle; grille og campe i hagen til en lærer. Klassen + Kine møtte opp hos Heidi klokka åtte og begynte grillinga. Etterhvert som sola gikk ned og lufta ble kaldere fant vi ut at vi måtte begynne å sette opp teltet og blåse opp madrassen. Mannen til Heidi måtte hjelpe oss å sette opp teltet. Vi er jo tross alt en rein jenteklasse på fem. (+Kine). etter det gikk vi inn, hvor Heidi hadde baka kake til oss og satt TV'n klar! Vi fikk varmen i oss med kake, ghost whisperer og supernatural.<3>Her kommer noen bilder fra den koselige kvelden:

Skatter fra Fretex!

2009-05-03T11:22:00.000-07:00

Jeg elsker fretex. Jeg elsker at jeg ikke aner hva som venter meg når jeg kommer dit. I det siste har det vært alt for mye fint der. Som for eksempel denne nydelige brødboksen som Anita fant, og lot meg kjøpe til 30 kroner;

Den passer perfekt til den Shabby chic-maritim-aktige stilen jeg har på hybern. wiiih. Fant også en nydelig blomsterparaply og et nytt skip til den lille samlinga mi av harrye sjømannsting!

<3

Russetiid

2009-05-03T09:34:00.000-07:00

WOHO. Endelig har jeg begynt å gå med den røde buksa. I år handler ikke russetida om krigen mellom de røde og de blåe. I år står vi sammen som en skole av forskjellige raser, og kriger mot de andre skolene. Altså Stangnes mot Vågsfjord! Det er ca 25 rødrusser på stangens i år. og omtrent 200 blåruss. Haha.

Russeslippet var driitbra. det var fantastisk vær, og jeg drakk med klassebudsene mine for første gang. Vi starta hos Heidi, men vi forflytta oss til folkeparken etterhvert. Hvor det bare var blåruss. Etterhvert som det bgeynte å bli kalt dro vi inn mot byen. Skjedde egentlig ikke noe særlig spennende. Var bare sykt bra stemning. Og jeg dansa som faen på M-club. Kan ikke huske sist gang jeg var så svett!

Fredagen tok vi det superchill, og dåpen på lørdag var fantasisk! Sykt herlig vær. Jeg begynte å drikke klokka elleve og holdt det gående hele dagen. Satt først i solveggen på kaia bak rockefabrikken, så forflytta vi oss til Troy for å grille, og såå dro vi på et tredje vors hos Hanne før vi dro på byen.
Det er sykt deilig å endelig kunne slappe litt av. Jeg advarer alle som har tenkt å være formann/festformann til neste år eller årene fremover; tida før russeslippet er syykt mye stress!

Meg i russebuksa. SuperfjortissbildeFTW

Scarycat

2009-04-29T01:38:00.000-07:00

Jeg har så mye fravær fra skolen nå at jeg er redd for å bli kicka ut hvert øyeblikk.
Hver kveld tenker jeg "i morgen.. i morgen MÅ jeg på skolen. Jeg SKAL!", men neida. Enten forsover jeg meg til klokka 10, eller så kommer jeg ikke i det heletatt. Enda en oppgave har gått i dass. En oppgave som jeg kunne gjort såå bra. Men som ender opp uferdig. Også får jeg beskjed om at "dette produktet er en sekser, men du leverte inn forseint og den er fortsatt ikke ferdig". Og russetida er rett rundt hjørnet. Jeg er så redd for at tida skal gå så fort at jeg ikke merker at russetida er der engang.. Jeg er redd for at folk skal glemme å ta meg med på russeknuteoppdrag sånn at jeg blir sittende alene, uten noen knuter. Jeg er redd for at jeg skal være blakk hele russetida sånn at jeg ikke får vært full. Jeg er redd for at det ikke skal komme noen fine gutter på russetreffet. Jeg er redd for at det skal regne og snø hver dag sånn at vi ikke får sitte i gresset å drikke øl i generalhagen. JEG ER SÅ REDD.

Ellers savner jeg Stavanger igjen. Skal legge ut bilder fra kosekvelden med Tori. Vi satt ved havet og så på soloppgangen. Romantisk eller hur? :D <3

Endelig hjemme igjen

2009-04-24T15:15:00.000-07:00

Jeg kommer ut av flyet og kjenner den herlige stanken av kubæsj og gjødsel.
Selv om klokka er over tolv er det masse liv på flyplassen. Utenfor er det biler og taxier over alt.
Det er mørkt ute, men varmt. Jeg kjenner følelsen av storby, og nesten en liten sydenfølelse.
Vi setter oss inn i bilen til pappa. Jeg har dotter i ørene og det føles ut som at hodet mitt veier mer enn kroppen. Jeg kjenner meg trøtt og sliten etter den lange reisen fra Harstad. Vi setter kursen mot byen der mamma bor. Jeg elsker den lange strekninga med motorvei, helt til vi kommer inn mot krysset mellom madla og sentrum. Der pippihuset står. Det er på en måte kjennetegnet på at jeg snart er hjemme.
Utenfor huset til mamma lukter det sjø. Inne lukter det.. nesten litt juleaktig. Som mamma. Det er alltid varmt hos mamma. Nesten ubehagelig varmt.
Jeg har funnet ut hvorfor jeg ikke vil flytte tilbake til Stavanger. Det er den følelsen av å endelig komme hjem hvor jeg kan senke skuldrene mine og ikke tenke på hva jeg skal lage til middag, at jeg snart må vaske, eller om jeg har noen lekser som må gjøres. Jeg er stranda på en øy av luksus, men bare for en helg eller en uke i måneden, og den følelsen er verd å streve for.

Nå sitter jeg alene hos mamsen og hører på de deilige lydene huset lager. Jeg er utrolig fornøyd med dette huset. Jeg føler meg usedvanlig trygg. Jeg som vanligvis er så forbanna husredd. Tørr såvidt å gå opp en trapp uten å tenke at noe kommer til å ta tak i beina mine. Derfor småjogger jeg alltid opp trapper. Nå skal jeg og Tori ut å sette oss ved badedammen og kjenne den friske sjøluften i lungene. I morgen skal jeg møte Anna i byen. Vi skal sette oss i sola, og jeg skal ta årets første utepils! Etter det skal jeg i lillesøster-Lines konfirmasjon og spise masse kake og møte masse nye familiemedlemmer. Livet er herlig! <3

Fylleangst fra fyllehelvete

2009-04-19T10:38:00.000-07:00

OK, så jeg sa noe sånn som at "Håper jeg finner på noe å gjøre fremover, sånn at jeg slipper å ende opp med å bli full igjen" i det forige blogginnlegget.. Vell, det prosjektet gikk dessverre i dass.
Fredagskvelden har ødelagt all lysten min til å dra ut igjen.
Jeg og Anita startet å vorse hos kjæresten hennes (som var i Tromsø og spilte konsert for øyeblikket), etterhvert dro vi ned til Steffen å vorsa videre. Plutselig dukket det opp en mann på naboterrassen som inviterte oss bort til dem. Jeg og Anita tenkte at det var en god idé, og tok med oss tingene våre og gikk bort. Da vi kom inn møtte vi to godt voksene damer (Barbro og Fay) og to mannfolk (Tommy og Jostein). De syntes vi var tøffe som turte å komme på besøk. Det syntes vi også.
De prøvde å få oss med til Grand, der alle gamlingene henger. Men vi klarte, etter mye mas og tjas og få dem med til Det sorte får istedet. Det er kanskje det dummeste vi noen gang har gjort.
Jeg husker svært lite etter tre øl, en drink og fire (om ikke fler) sambuca shotter, men jeg har hørt at jeg gjorde så ufattelig mye dumt. Jeg og Anita prøvde å dra ut en tur på lørdag og, men vi dro hjem etter en halvtime med mobbing. Så alle som var ute på fredag; PLZ forstå at jeg var alt for full til å ta kontroll over mine egne handlinger, og noen visse personer skulle tatt hensyn til det. ÅÅÅH.
Stein Arne hadde tenkt å ringe ambulansen. Jeg var ikke til å få kontakt med, og jeg hadde ingen plass å dra (jeg hadde mista nøklene mine og Anita fant meg ikke, så hun dro hjem). Jeg fikk et glass vann med sitron og salt, og spydde ut hele dansegulvet. Og så kom Heidi å henta meg. Jeg fikk sjokk da jeg våkna hos henne og ikke ante hvordan jeg hadde kommet meg dit. Hun hadde fått en telefon fra Pia Stokkan, som hadde sagt at jeg var så full at de hadde tenkt å ringe ambulansen. Så kom hun å henta meg, snille Heidi <3
Men uansett, nå vil jeg ikke vise meg på byen igjen. Selv om Stein Arne var veldig fornøyd med at gamlingene hadde brukt så mye penger..

Påskeferie

2009-04-14T02:06:00.000-07:00

Nå er ENDELIG påskeferien over!
Det har ikke vært mye lammelår, godterispising og skiturer på meg denne påsken. Men alkohol derimot! Det har vært så utrolig lite å gjøre at jeg har vært skikkelig full hver dag. Bortsett fra på tirsdag. Jeg husker ikke alt jeg har gjort en gang. Jeg er utslitt, og ser frem til å holde meg edru i en stund fremover. Har ikke råd til å drikke uansett.. (i påskeferien har jeg fakitsk ikke brukt noe penger på alkohol. haha) Og dessuten må jeg spare penger til russetida.
Har noen noe tips om hvordan jeg kan få tak i penger?!

På søndag satt jeg hjemme hele kvelden. Jeg og Joakim prøvde å få søndagsfølelsen vekk ved å spise på dolly. Etter det dro vi +Hanne og Jo til meg og så Trainspotting. Utrolig bra film!
Etterhvert dro de hjem og jeg så fem episoder av Tell Me You Love Me og fant ut at det er en skikkelig døll serie. Til min store fornøyelse klarte Eirik å tvinge meg ned på personalfesten på det sorte får klokka fire om natta. Etter noen bacardishotter og en del long island drinker husker jeg ikke stort annet enn Eriksens store forbauselse over min Fortysix and two- teori.
Ellers husker jeg at jeg våkna skikkelig dritings i senga med en bøtte spy ved siden av meg. Snille Eirik måtte støtte meg hele veien hjem og bære meg i senga opp til flere ganger..

Håper jeg finner på noe å gjøre fremover, sånn at jeg slipper å ende opp med å bli full igjen. Tida skal vell gå til skolearbeid og russeplanlegging! TJOHEII

Min nye Tattoo!

2009-04-05T17:19:00.000-07:00

Endelig har jeg fått bilde. Dog svart-hvite bilde! fargebilde kommer etter at de er helt ferdige. Må nok fylle på en del!

Men anyways, så ser det slik ut:

Meg og mine elskede<3

Den til venstre er den gamleste, og ble

laget av en lærling. Ivar på Empire i Stavanger.

Den til høyre + farger er gjort av Wenche

på Red Monkey Corp i Harstad.

Fint eller hur? :D

Russekarakteristikker!

2009-04-02T14:49:00.000-07:00

ENDELIG er vi ferdig med russekarakteristikkene, og jeg kan slappe av.
Jeg skrev beskrivelsen til Heidi og Lisa. Lisa skrev for meg, og Kathrin og Anna skrev for hverandre. Beskrivelsene ble mye bedre enn forventa!

Om Lisa:

Russenavn: Gerontofili

Lisa ble født i 1980, men ble frosset ned i ti år slik at hun ikke skulle bli en av de harrye 80-tallsfolka med permanenthår og sær musikksmak. Hun slapp ut til livet i 1990 i stedet for, og etter noen år fant man ut at det lille eksperimentet gikk i dass. Hun ble født med krøllet hår, og klarte ikke å gi slipp på den fæle musikken. Det forklarer kanskje også Lisas sick and twisted interesse for eldre menn, i og med at hun egentlig er ti år eldre enn det hun gir seg ut for å være.

Men til tross for at Lisa er det man kaller ”stuck in the 80’s”, så har hun en fortreffelig personlighet, og har en latter som man ikke kan unngå å flire med! We love you, Lisa!

Om Heidi:

Russenavn: Svampyr

Heidi er klassens vampyr.
Vi frykter at hun en dag skal komme på skolen med hoggtenner og drikke blodet vårt. Derfor går vi alle sammen med hvitløk, kors og hellig vann i lommene våre. Bare sånn for sikkerhetsskyld.

Neida, Heidi er aldeles ikke så skummel som hun ser ut! Hun er faktisk ei veldig søt og hyggelig jente som er glad i en god fest, og har en utrolig smittende og herlig latter! Hun er med på å lage et spennende miljø i klassen! :)

(men Stian, watch out..)

Om Kathrin:

Russenavn: Ford "Siræva"

-husmor, -husvasking, -flink å kjøre bilcross, -glad i å krangle med lærarn, og glad i kjæresten sin.

Kathrin e ei kjempetrivelig jenta som eg glad i å ha orden i sakan sine, og kjæfte på lærern! ho har sånne rare uttrykk sånn som: moshomla = mushomla, og æinn av bakken = enden av bakken.. + mange tel som vi må ha tolk før å sjønne ka ho sej.. men d e før at ho e innvandrar fra innlandet.

Åsså e ho flenk å kjøre biln som e en ford sierra ”si ræva”, som vi e så gla i å mase på før å sette på:) Har en tendens tel å bynne å snakke om ka vi gjør i jula og ka ongan vårres ska heite.. David e et navn vi alle like! Ellers e ho kathrin ei kjæmpe snill å koseli jenta :)
tøffaste øvre-salangen væringen vi kjenne! :D

Om Anna:

Russenavn: Lambi

Ho Anna e klassens uskyldige skapning. Ho sei aldri nåkka ont om nån, og heller ikke før mye. Men ho tar vare på alle rundt sæ og e snill som ett lam bestandig. Visst man skal legge ord på nåkka så som e utenom det vanlige så e det at ho slit m å komme sæ presis til skolen om mårran. Ho kan stå opp en halv time tidligere enn ”vanlig”, men likavell så kjæm ho inn døra 08.20, presis! Men det e jo bare bagatella. Men som alle andre har ho sine gullkorn som vi kan flire lenge av. En gang etter skolen va Anna og Kathrin på ica å skulle handle middag. Dæm går forbi kakehylla og Anna fikk så utrulig lyst å bake muffins. Så ho kjøpte sånn 1-2-3 muffins og sett kursen heimover før å bake. MEN, dagen etter kommer ho Anna på skolen og vi spør om muffinsen blei go, da fikk vi fra ho Anna, ”Eeeeehhh, når eg kom heim så kom eg jo på at eg hadde ikke steikeovn!” Dettan kan man trygt si at vi har flirt veldig mye av. Før ikke så veldig lenge sia så klarte ho endelig sertifikatet, dettan tel stor glede og begeistring i klassen. Men så skal jo sant sies at ho e litt distré av sæ, så på sin aller første kjøretur ALEINA så klare ho å kjøre tom før bensin, og av alle plassa i Ibestad-tunellen. Før dåkker som har vært dær skjønne m en gang at dettan ikke va nåkka særlig! Alt i alt e ho Anna verden søtaste ibestadværing som vi alle e blitt kjæmpeglad i! :)

Om Meg:

Russenavn: Tafsern

Pia er den flinke, men vimsete jenta i klassen som faktisk klarer å misse bussen mens hun sitter på buss stasjonen (takk Kine).

Hun er alles Flesh For Fantasy når hun tar på seg den hullete lørva hun kaller joggebukse når vi skal ha gym. De fine slitte, som engang i sin historie var hvite, joggesko og Ramones t-skjorta som motiverer alle til å stå på.. HEY HO LET’S GO!! I løpet av 2 år har hun rukket å ha 5 forskjellige hårfarger.. hun begynte med svart.. gikk over til gullerotfarge, deretter blondie, diarébrun og nå cherry. Ja, hun farger virkelig opp tilværelsen for alle og enhver! Enten det er med håret eller tattooveringene. ”Alt kler den smukke!”

Ingen andre enn Pia kan danse som Mia Wallace, men når Down in Mexico kommer er hun Arlene for alle penga!

Hun sier det hun mener og mener det hun sier, og er ikke redd for hva andre folk mener og synes. Og det er sånn vi kjenner og elsker henne<3

Hihi! Jeg er kjempeglad for at jeg går i en sånn liten og søt klasse. Med fire utrolig forskjellige vesener! <3

Foreldrene mine er så fine!

2009-04-02T04:42:00.000-07:00

Enten så begynner de å innse at barna deres blir voksene og kommer ikke til å flytte hjem igjen med det første. Eller så er det noe annet mystisk som har gjort at de har bestemt seg for å skrive dikt og fine meldinger til meg og søstrene mine.

Fra pappa i går:

"Du har fått litt penger ungen min. Mamma sendte meg noen bilder fra dere var 7-8 år gamle. Juletrefest på skeie skole tror jeg. Det er til å grine av, så skjønne er dere. Jeg vil ha dere små og tilsynstrengende igjen. Snufs. Elsker deg grenseløst, Pia mi. Nå bestiller jeg billetter til deg. Smask fra papsen."

Fra mamma i dag:

Jeg stryker hånden over ditt myke kinn, mens jeg tørker en tåre fra øyenkroken min...
Det er ikke en tåre av sorg eller smerte, men et bevis på den sterke kjærligheten i mitt hjerte.. Jeg prøver å forestille meg hvordan din framtid vil være, mens jeg ber en stille bønn om at du får alt du ønsker deg, min kjære..
Men jeg vet jo at veien ikke alltid er rett, å velge riktig er ikke alltid like lett..

Du vil nok møte motgang, smerte og sorg, men til slutt vil du finne lykkens borg.
Der vil du finne hvile på en sterk og god arm og kanskje huske minner fra mammas myke favn..
Når stormen uler på sitt verste og du er trist og lei.. lukk øynene og tenk på at mamma elsker deg
For uansett hvor i verden du vil være, skal du vite at mamma er der for deg min kjære..
For du og jeg har delt samme blod og ingen kan skille oss, for vi har sterke bånd vi to.

Fra mammaen dokkers

Jeg er så heldig!

The dark passenger

2009-04-01T02:10:00.000-07:00

Nå sitter jeg på skolen. Jeg har endelig fått noe annet å tenke på. Dog er det en annen mann. En mann som virker tilsynelatende normal for de fleste,men som skjuler noe mørkt og farlig. "The dark defender" kalles han. Folk vet ikke om de skal frykte eller hylle han. Jeg klarer ikke å få ham ut av hodet.
Noen ganger når jeg sitter hjemme alene. Uten tv og ikke har noe å gjøre.. Og føler meg skikkelig ensom; da skulle jeg ønske jeg hadde en sånn "dark passanger", som tar over styringen og kjører meg ut i grøfta. En passasjer som gjør at jeg aldri føler meg alene, og som alltid holder meg opptatt.

Jeg er helt hekta på Dexter.

Rosen og Sommerfuglen

2009-03-29T07:40:00.000-07:00

Det er sommertid. Klokka er ca kvart på fire, og jeg stod akkurat opp. Jeg hater å våkne med dårlig samvittighet. Jeg har en haug med lekser forran meg, men finner ikke mot til å starte. Jeg er fyllesjuk, jeg er lei, jeg er er slapp, jeg har vondt i magen, jeg er sulten, jeg er tørst. Men jeg har bare lyst til å sitte her å se på dexter (fikk to sesonger av Krisitne<3)

Jeg er så stressa for tida. Jeg savner barndomstida. Da jeg kunne leke med tanken på "hva jeg vil bli når jeg blir stor", og forsyve alle de bekymringene fremover. Jeg hadde jo mamma og pappa som tok seg av de bekymringene om hva jeg skulle spise og hva jeg kunne bruke penger på.
Pappa pleide å vekke meg om morgenen og bære meg ned i stua, sette på tv'n, legge frem klærne mine og lage frokost til meg (jeg har alltid vært et realt B-menneske). Det eneste jeg skulle bry meg om var å få meg masse venner å leke så mye jeg kunne, helt til kroppen ikke maktet mer.

Alt er så dyrt nå. Uansett hva jeg vil gjøre, så koster det penger. Jeg vil møte venner på skolegården om kveldene og leke pangboks, eller spille fotball i ballbingen. Jeg vil kjenne følelsen av å gi faen, og ikke tenke så mye på "hva jeg ikke får lov til å gjøre". Bryte meg inn på skolen etter stengetid, synge i timene til lærern blir så sinna at hun truer med å rive av huet til folk og låse oss inne i skapet, naske i butikker uten å få straff.. Ha kjærster som gjør det slutt etter to uker (eller timer om du vil), og leve like lykkelig videre. Men det jeg savner aller, aller mest med å være barn, er mammas deilige, mørke (og litt tonedøve) stemme som sang "Rosen og sommerfuglen" til meg når jeg ikke fikk sove. Jeg kunne ha trengt det akkurat nå.

Rosen og sommerfuglen

Den siste rose, sto i kveldens blå. Da hun den siste sommerfuglen så.
Og rosen sa nå er vår sommer slutt. Og mine kronblad spres for stormen ut.

Bli her hos meg du vakre sommerfugl. Når høsten raser, hviler du i skjul.
Men sommerfuglen enset ikke det. Den løftet vingene og fløy av sted.

Den fløy og fløy da nattens mørke kom. Den angerfullt til rosen vendte om.
Den ville be om hva den vraket nyss. En seng av purpur og et dronningkyss.

For sent for sent, for nå var rosen død. Og kun en tistel ham til hvile bød.
Slike endte det da sol i østen rant. At man en sommerfugl blant tistler fant.

Hotel Chevalier

2009-03-27T18:03:00.000-07:00

Det er noe med Wes Anderson som er så utrolig deilig.

Nå er ikke jeg en filmekspert av dimensjoner, men det er noe med hvordan han klarer å sette sammen interiøret, skuespillerne, musikken, stemningen.. alt er så deilig å se på. Dialogene er så sterke. Man får liksom et forhold til karakterene. Man blir på en måte litt glad i dem.

Siden jeg ikke kan poste hele filmer her, så poster jeg bare en kortfilm som hører til The Darjeeling Limited.

Bare sånn hei

2009-03-27T17:12:00.000-07:00

Hvordan får jeg i gang denne bloggingen? Skal jeg fortelle hva jeg har gjort og sånn?
Lite interessant for omverdenen, menmen!

I går var en ganske morsom dag. Jeg og Anita dro på rosene for å ta oss en øl. Én øl, vell og merke. Det endte med at jeg kom hjem klokka halv fem om mårran etter en lang kveld på Nordlæningen, hvor jeg ble spandert øl og bacardi (takk Tom Ero!:D). Så kom jeg fyllesjuk på skolen. Ganske flaut egentlig.
Alt går så fint når man har noe å gjøre. Man har forksjellige måter å takle ting på, men det at folk vil være alene forstår jeg rett og slett ikke. Alt blir verre med en gang jeg er alene. Jeg begynner å tenke på alt som har skjedd og alt som har blitt sagt, og gjør ting verre enn de egentlig er.

Ellers har jeg fått ny tattoo! Det kommer nok bilder etterhvert :D
JEG ER DRITFORNØYD

Mitt første blogginnlegg

2009-03-26T07:12:00.000-07:00

Heihå!

Dette er faktisk første gang jeg har prøvd meg på dette blogg-greiene som har blitt så populært.
Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg begynte nå. det var en sånn impuls-greie. Kanskje det er fordi jeg har opplevd så mye de siste dagene, at jeg må få tankene og meningene mine ut i verden. For jeg har hørt at det skal hjelpe mot stress og sånn.

Jeg håper ihvertfall at dette kommer til interesse for både mine aller nærmeste, bekjente og de jeg kanskje en dag vil bli kjent med.

<3